Jeg har vært sammen med samboeren min i 13 år, og vi har to barn sammen. Samboeren min har vært hjemmeværende etter en ulykke som førte til store personlige problemer for henne. Selv jobber jeg som rørlegger. Jeg er ikke så god på data, slik at samboeren ofte har hjulpet meg å taste inn KID- og kontonummer når jeg skulle betale min del av regningene, fordi hun skriver mye raskere på PC’en. For noen uker siden oppdaget jeg mange brev fra ulike inkassofirmaer, og tok det opp med samboeren min. Hun innrømmet da at hun har benyttet min BankID til å bestille flere kredittkort i mitt navn.

Dette er en sammenfatning av faktum i en sak fra lagmannsretten hvor banken krevde erstatning fra en mann som hadde blitt utsatt for identitetstyveri av samboeren sin (LB-2020-55377).

  • Ja, det er faktisk identitetstyveri, selv om det er noen som står deg nær som misbruker dine personlige opplysninger. Det er straffbart etter flere straffebestemmelser, som for eksempel bedrageri og identitetstyveri. Hvis du utsettes for noe form for trusler, makt eller føler deg presset til å oppgi BankID-informasjon til ektefellen/samboeren, kan det også være en form for straffbar familievold. Du kan lese mer om familievold, og hva som kan karakteriseres som det i artikkelen som kollegaen min advokat Camilla Myhrer Abrahamsen har skrevet.

Lånebedrageri ved misbruk av digital signatur er et fenomen som har vokst frem gradvis med innføring av BankID som identifikasjonsmetode, og det er ikke uvanlig at misbruket skjer i nære relasjoner hvor tillit utgjør selve fundament i forholdet. Samtidig er det nettopp tillit som gjør oss ekstra sårbare, også i økonomiske forhold.

BankID brukes i dag som en form for sikker identifikasjon på internett. På mange måter gjør det hverdagen vår enklere, men det skaper også et hav av muligheter for omfattende misbruk av ens identitet når BankID-opplysninger først kommer på avveie. Det mange ikke vet eller tenker over er at BankID også enkelt kan brukes til å ta opp store forbrukslån uten at du trenger å møte fysisk i banken for å bekrefte din identitet. Alt som trengs er personnummeret, kodebrikken og ditt personlig passord.

Klarer en av dine nærmeste å gjette passordet ditt, eller titter deg over skulderen når du betaler regninger mens dere sitter sammen i sofaen, kan vedkommende potensielt gjennom et par tastetrykk stjele din identitet og legge deg i økonomisk ruin. LB-2020-55377, som jeg har referert til innledningsvis, er et eksempel på hvor ille det kan gå. I denne saken ble mannen som ble svindlet av samboeren sin dømt til å betale erstatning for bankens tap på kroner 73 528. I tillegg kom tidligere påløpte utenrettslige inndrivelseskostnader og sakskostnader på til sammen kroner 189 817, som han måtte betale til banken. Dette understreker viktigheten av å beskytte sine personopplysninger knyttet til BankID, selv overfor sine nærmeste.

Tanken på at en av våre nærmeste titter oss over skulderen og kan finne på å misbruke vår BankID streifer få av oss. Men hva skjer når uhellet først er ute, og samboeren/ektefellen etter flere års samliv viser seg å ha misbrukt din BankID og tatt opp store forbrukslån i ditt navn?

Må du betale?

Når du identifiserer deg med BankID likestilles det rettslig sett med fysisk signatur når det kommer til rettsvirkninger. Misbruk av en annens signatur betegnes som forfalskning. Det klare avtalerettslige utgangspunktet er at falsk signatur, digitalt eller fysisk, er en sterk ugyldighetsgrunn som kan gjøres gjeldende overfor en aktsom godtroende medkontrahent (tredjemann). Det vil si at avtalen i utgangspunktet ikke blir bindende for deg.

I parforhold og andre former for nære relasjon kan det bli stilt spørsmål ved om det er du selv som har signert eller det kan bli påstått at du har samtykket til avtaleinngåelsen. Det kan derfor være nødvendig med politianmeldelse som kan underbygge påstanden om at din BankID faktisk har blitt misbrukt. Veldig ofte vil banken også kreve at du anmelder forholdet for å i det hele tatt ta stilling til krevet du bestrider. Vi anbefaler derfor at du snarest anmelder et misbruk.

Dersom anmeldelse fører til at gjerningsmannen blir dømt for identitetstyveri vil du kunne kreve erstatning for det økonomiske tapet som identitetstyveriet har ført til.

Overfor banken er det i utgangspunktet du selv som er ansvarlig for bankens økonomiske tap. Selv om avtalen blir tilsidesatt som følge av ugyldighet, oppstår spørsmålet om du er erstatningsansvarlig overfor banken/medkontrahenten (tredjemann).

For at du skal kunne bli stilt til ansvar overfor banken må du ha utvist skyld i at noen andre har fått tak i din BankID. Du må med andre ord kunne bebreides for misbruket og tapet det har medført. Du har etter BankID-avtalen og finansavtaleloven en plikt til å «ta alle rimelige forholdsregler» for å beskytte dine BankID-opplysninger. Det innebærer at hvis du er uforsiktig med passord eller deler passord med noen, selv dine nærmeste, vil du fort bli ansvarlig for bankens tap, selv om det ikke er du som har tatt opp lånet.

Dersom banken krever erstatning og går rettens vei, kan det føre til en dyr og krevende prosess. Samtidig vil det i mange saker være uunngåelig dersom banken ikke vil frafalle kravet etter at du har bestridt det. Vi anbefaler derfor at du raskt tar kontakt med en advokat som kan bistå deg i saken.

Hva kan du gjøre selv når du oppdager eller mistenker at BankID’en din har blitt misbrukt?

Først og fremst må du raskt ta kontakt med banken og reklamere. Samtidig bør du stanse planlagte overføringer og sperre din BankID. Du bør også undersøke om det kan ha blitt opprettet BankID i ditt navn i andre banker. Dette kan du gjøre ved å logge deg inn på www.bankid.no.

Det kan også være lurt å sjekke tilgjengelige gjeldsregistre (www.gjeldsregisteret.com og www.norskgjeld.no.) for å få oversikt over omfanget av det økonomiske misbruket. De nevnte gjeldsregistre viser kun usikrede lån og vil ikke kunne gi deg fullstendig oversikt over alle kreditter og lån som kan ha blitt stiftet i ditt navn.

Du kan også opprette kredittsperre for å forhindre fremtidig misbruk av BankID til låneopptak i ditt navn.

Sist og ikke minst undersøk om noen av dine forsikringer dekker identitetstyveri. Dersom du har en forsikring som dekker identitetstyveri vil du vanligvis ha krav på å få dekket utgifter til nødvendig advokatbistand i forbindelse med bestridelse av krav og opprydding i din økonomi.

 

Skrevet av advokatfullmektig Zaneta Izabela Baczkowska

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale på tlf.: 40 00 36 60 eller post@tonset.no.

Du kan også ta kontakt med Izabela direkte på tlf. 413 86 658  eller izabela@tonset.no

Vi hjelper deg gjerne!