Advokatene hos Advokatfirmaet Tønset har en månedlig spalte i Romerikes blad hvor våre advokater svarer på juridiske spørsmål fra RBs lesere. Nedenfor kan du lese artikkelen hvor advokat Camilla Myhrer Abrahamsen svarer på spørsmål om foreldreansvar.
Har du spørsmål? Send det gjerne til oss på post@tonset.no, kanskje spørsmålet ditt kommer på trykk!
Spørsmål fra leser:
Jeg har to barn med min ekssamboer. Forholdet vårt var preget av konflikt, og vi har ikke klart å samarbeide om barna etter at vi gikk fra hverandre. Han vil blant annet ikke betale barnebidrag. Kan jeg be om å få foreldreansvaret alene? Hva skal til og hvordan går jeg i så fall frem? Jeg ønsker å være anonym.
Svar:
I utgangspunktet skal det veldig mye til før en forelder blir fradømt foreldreansvaret. Den store hovedregelen er at foreldrene har dette ansvaret i fellesskap.
Før jeg sier noe mer om hva som skal til for å miste dette, og hvordan man i så fall går frem, kan det være verdt å si noen ord om hva foreldreansvaret faktisk innebærer. Det gjelder nemlig større og viktige avgjørelser i barnets liv, og påvirker ikke mer dagligdagse og praktiske spørsmål.
Av barneloven § 30 – som omhandler foreldreansvaret, følger det at det gir en rett og plikt til å bestemme for barnet i personlige forhold. Eksempler på viktige beslutninger som faller inn under bestemmelsen er opplistet i forarbeidene til bestemmelsen: barnets navn, valg av skole, medisinsk behandling og samtykke til medisinske inngrep, vergemål, innmelding i trossamfunn, utstedelse av pass, flytting til utlandet, spørsmål om å adoptere bort barnet og samtykke til ekteskapsinngåelse før barnet er fylt 18 år.
Men, i praksis ser man at det rommer mer enn som så. Det gjelder blant annet samtykke til bankkort, Vipps, bytte av fastlege, vaksinering (blant annet koronavaksine), henvisning til PPT og BUP, skoleturer og søknad om SFO-plass. Videre er det kun foreldre med foreldreansvar som i utgangspunktet har partsrettigheter i en barnevernssak.
Så det første du bør spørre deg selv om, er hvor viktig det er at du har ansvaret for disse spørsmålene alene.
Min erfaring er at det ofte er spørsmål knyttet til samarbeid om utstedelse av pass, som skaper utfordringer for en del foreldre som samarbeider dårlig og som gir grunnlag for å reise spørsmål om fratakelse av foreldreansvar. Men selv om du for eksempel skulle oppleve at far til dine barn saboterer og ikke samtykker til pass slik at dere ikke kommer dere på en planlagt ferietur, er det ikke sikkert at det kvalifiserer til fratakelse av foreldreansvar.
Det finnes nemlig løsninger dersom en av foreldrene nekter å samtykke til utstedelse av pass. Disse er nærmere beskrevet i Politidirektoratets rundskriv RPOD-2020-8-2. Med noen begrensninger kan eksempelvis pass likevel utstedes til barn med bare den ene av foreldrene sitt samtykke i tilfeller der vedkommende i henhold til barneloven § 41 har anledning til å ta med barnet ut av landet uten den annens samtykke. Det følger av passloven § 4.
Rettspraksis viser at terskelen for å miste foreldreansvaret er høy, også i de tilfellene hvor den ene forelderen har opptrådt klanderverdig og hvor samarbeidet for øvrig er preget av konflikt. Det må foreligge særlige grunner, og spørsmål om foreldreansvar skal først og fremst rette seg etter hva som er best for barnet og hvilket syn barnet selv har på spørsmålet. Man bør derfor tenke seg nøye om før man går til sak for å få foreldreansvaret alene. I spørsmålet ditt nevner du at han ikke vil betale barnebidrag, men det er neppe et tilstrekkelig moment for å miste foreldreansvaret.
Før man ber om domstolens bistand, må du ha forsøkt å mekle om spørsmålet på familievernkontoret. Saken slipper nemlig ikke inn for domstolen før dere har uttømt den muligheten. Skulle man bli enige uten å gå rettens vei, er det fullt mulig å avtale endring av foreldreansvar. Skjema for dette finnes på nettet, og kan også fylles ut elektronisk på skatteetatens sider. Hvis den andre forelderen ikke ønsker å si fra seg foreldreansvaret, må spørsmålet bringes inn for retten. I slike saker vil domstolen som regel legge til rette for et saksforberedende møte, før det blir en vanlig rettssak, for å se om partene klarer å finne en felles løsning.
Jeg har selv hatt noen saker for retten, hvor jeg på vegne av klient har vunnet frem med spørsmål om fratakelse av foreldreansvaret fra den andre forelderen. Da har det vært flere sammensatte og alvorlige utfordringer knyttet til samarbeidet om foreldreansvaret. Det har ofte vært tale om rus og psykiske problemer – hvor den andre forelderen har vært vanskelig å få tak i/er utilgjengelig. Et annet kjennetegn ved sakene har vært at den andre forelderen har lite eller ingen kontakt med barnet/kjennskap til barnet. Disse forholdene kan gi dårlige forutsetninger for å forvalte og ta del i foreldreansvaret, og dermed i en konkret sak også utgjøre «særlige grunner» som tilsier at man kan bli fradømt foreldreansvaret.
Reiser du sak uten tilstrekkelig grunnlag, risikerer du å tape saken og kan bli dømt til å betale motpartens sakskostnader. Det gjelder også i saker om foreldreansvar, selv om domstolen er tilbakeholden med dette. At man er innvilget fri sakførsel (fri rettshjelp) er ingen garanti for at man ikke blir ansvarlig for sakskostnadene.
Mitt råd er at det kan være lurt å ta kontakt med en advokat for videre veiledning, før man går rettens vei for å få foreldreansvaret alene.
Skrevet av advokat Camilla Myhrer Abrahamsen
Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale på tlf.: 40 00 36 60 eller post@tonset.no.
Du kan også ta kontakt med Camilla direkte på tlf. 995 93 029 eller camilla@tonset.no
Vi hjelper deg gjerne!