Advokatene hos Advokatfirmaet Tønset har en månedlig spalte i Romerikes blad hvor våre advokater svarer på juridiske spørsmål fra RBs lesere. Nedenfor kan du lese artikkelen hvor advokat Nina Oskarsson svarer på spørsmål om sikring av felles bolig.

Har du spørsmål? Send det gjerne til oss på post@tonset.no, kanskje spørsmålet ditt kommer på trykk!

Spørsmål fra leser:

Jeg har funnet ut at mannen min har et alvorlig spilleproblem. Han har masse gjeld jeg ikke har visst noe om. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, og er redd for å miste huset. Vi eier en halvpart av huset hver. Kan vi sikre huset ved at han overfører det til meg nå, slik at huset står på meg? Jeg ønsker å forsøke å redde ekteskapet vårt, men er det noe jeg kan gjøre for å sikre meg i tilfelle det likevel blir skilsmisse?

Svar:

Hei, og takk for ditt spørsmål til spalten vår.

Dersom mannen din har en stor gjeld som han ikke greier å betale, vil gjelden raskt kunne vokse enda mer som en følge av inkassogebyrer og andre omkostninger. Kreditorene vil etter hvert sannsynligvis også begjære utlegg i hans eiendeler for å få dekning for sine krav. Namsmannen kan også sperre beløp på hans konti eller fastsette lønnstrekk. I alvorlige tilfeller, kan kreditorene også kreve tvangssalg av huset. Dersom det er slik at dere eier en halvpart av boligen hver og står oppført som hjemmelshavere i grunnboken med en halvpart hver, kan din manns kreditorer kun ta utlegg i din manns ideelle halvpart av huset. Ved et tvangssalg innebærer det naturlig nok likevel at dere mister selve huset, selv om du beholder din del av verdien av huset fra tvangssalget.

I visshet om at kreditorene kun kan ta utlegg i eiendeler som din mann eier, er det lett å tenke at løsningen vil være å overføre hans halvpart av boligen til deg som gave. Det er imidlertid en regel i ekteskapsloven § 51 som sier at kreditorer som allerede hadde en fordring på giveren, og som ikke får dekning for sitt krav på andre måter, kan holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som er overført. Det betyr at din manns kreditorer likevel kan holde seg til deg for verdien av den halvparten av huset som blir overført til deg. Med andre ord, er ikke dette en løsning på problemet, med mindre din mann likevel utvilsomt er solvent til tross for overføringen av hans halvpart av huset til deg.

Dersom du har råd til å kjøpe din manns halvpart av boligen til markedspris, og du deretter står som hjemmelshaver alene, blir det likevel annerledes. Hvis du har kjøpt din manns andel, har han ikke gitt deg en gave, og da kan heller ikke kreditorene begjære dekning i denne andelen av huset. Kreditorene må da søke å få dekket sine krav i vederlaget/pengene han mottok fra deg ved salget.

Med tanke på at du skriver at du primært ønsker å redde ekteskapet, kan jeg også legge til at det vil være hensiktsmessig å ta grep om hele familiens økonomi for å forsøke å få kontroll over den situasjonen som har oppstått. Jo tidligere dere tar grep, jo bedre er det. Begynn med å få en oversikt over alle inntekter og utgifter, både ved å snakke med mannen din og ved å innhente dokumentasjon. Merk at ektefeller har opplysningsplikt overfor hverandre om økonomiske forhold jf. ekteskapsloven § 39. Undersøk om det kan være mulig å få en nedbetalingsplan fra kreditorene dersom det er nødvendig. Snakk gjerne med banken og få kontroll over lån. Dersom dere har et rammelån, vil det være hensiktsmessig å begrense din manns adgang til å ta ut penger fra rammelånet uten godkjenning fra deg. Be gjerne om gjeldsrådgivning fra NAV, og undersøk om det kan være hensiktsmessig med en gjeldsordning. Ved alvorlig spilleavhengighet kan han også ved behov settes under vergemål, jf. vergemålsloven § 20.

I tilfelle av skilsmisse, vil det være hensiktsmessig å ha sikret din formue ved opprettelse av ektepakt med særeie. La oss si at du kjøper din manns andel av huset. Da har du sikret huset mot din manns kreditorer, men din mann vil likevel som utgangspunkt ha krav på en halvpart av verdien av huset ved et skilsmisseoppgjør. Dersom dere skriver ektepakt hvor dere fastsetter at huset som nå eies av deg skal tilhøre ditt særeie, vil imidlertid ikke din mann ha krav på huset ved en skilsmisse.

I forbindelse med selve skilsmisseoppgjøret vil det også være aktuelt å vurdere om du kan ha krav på et vederlag etter ekteskapsloven § 63 annet ledd. Du kan ha krav på et vederlag, altså en ekstra sum penger i oppgjøret, dersom det kan anføres at din mann på en kritikkverdig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget/formuen. I saker hvor store deler av felleseiet et spilt bort, ofte også bak den andres rygg, kan det være grunnlag for et slikt vederlagskrav.

Skrevet av advokat Nina Oskarsson

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale på tlf.: 40 00 36 60 eller post@tonset.no.

Du kan også ta kontakt med Nina direkte på tlf. 938 95 788  eller nina@tonset.no

Vi hjelper deg gjerne!