Det er en tung tid når noen av ens kjære har gått bort. I tillegg til å håndtere sorgen, må man i tillegg håndtere vanskelige valg i et ukjent landskap og utføre praktiske oppgaver i forbindelse med arveoppgjøret etter den man har mistet.
Her kommer en oversikt over det viktigste du må ta stilling til og passe på som arving i et arveoppgjør.
- Meld fra om dødsfallet
Når noen dør skal det sendes melding om dette til domstolen, lensmannen eller namsmannen. Plikten til å melde fra ligger hos nærmeste slektninger, ektefellen eller andre som har vært til stede ved dødsfallet. I praksis er det likevel begravelsesbyråene som vanligvis gjør dette. Husk at du må innhente legeerklæringen fra dødsfallet dersom du melder fra selv!
- Skifte eller uskifte?
Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, vil gjenlevende ektefelle måtte ta stilling til om dødsboet skal skiftes, slik at ektefellen og øvrige arvinger mottar sin del av arven straks, eller om det skal etableres et uskiftebo der gjenlevende ektefelle blir sittende med verdiene til sin død eller til hun/han selv velger å skifte. Ved uskifte utsettes utdelingen av arven.
Dersom avdøde og gjenlevende ektefelle kun har felles barn, står gjenlevende ektefelle fritt til å foreta dette valget. Dersom avdøde har særkullsbarn, må gjenlevende derimot innhente samtykke fra særkullsbarna for å kunne sitte i uskifte også med særkullsbarnas del av arven. Vær imidlertid oppmerksom på at det å sitte i uskiftet bo ikke alltid innebærer en økonomisk fordel heller for ektefellen. En avgjørelse om å skifte eller å sitte i uskiftet bo bør alltid vurderes nøye.
Gjenlevende ektefelle som velger å sitte i uskiftet bo, må huske på å sende inn «melding om uskiftet bo» til tingretten innen en frist på 60 dager etter dødstidspunktet.
- Privat eller offentlig skifte?
Dersom det skal foretas et skifte etter avdøde, må arvingene velge mellom å skifte privat eller offentlig.
De vanligste grunnene til å velge offentlig skifte er at ingen av arvingene vil ta ansvaret for avdødes gjeld, eller at arvingene er uenige om arveoppgjøret. Offentlig skifte innebærer at tingretten eller byfogden tar hånd om skiftet og oppnevner en bostyrer som tar hånd om det praktiske, orienterer om rettsregler og har kontakt med arvingene. Bostyreren kan imidlertid ikke avgjøre en tvist mellom arvinger som er uenige. Dersom arvingene ikke blir enige må uenigheten løses ved skiftetvist, altså rettssak.
Privat skifte er den klart mest vanlige skifteformen. Da ordner arvingene opp selv, eventuelt ved hjelp av en advokat til hele eller deler av oppgavene som skal utføres på skiftet. Dette er også en mindre kostbar form for skifte. Men undersøk avdødes gjelds- og formuessituasjon! Ved privat skifte overtar arvingene ansvaret for avdødes gjeld. Det er derfor svært viktig at arvingene undersøker om avdøde har mer verdier enn gjeld før de beslutter å skifte privat.
Rent praktisk er det derfor lurt å innhente en «fullmakt vedr. formues- og gjeldsforhold» fra den lokale tingretten eller byfogden. Med en slik formuesfullmakt kan arvingene innhente viktige opplysninger om avdødes formue og gjeld, for eksempel skattemelding og bankopplysninger.
For å være helt på den sikre siden, bør det også utstedes preklusivt proklama. Det er en kunngjøring om at de som mener at de har et krav mot avdøde må melde det inn til dødsboet innen en viss frist. Dersom fristen ikke overholdes, taper kreditoren kravet. Etter dette kan arvingene derfor trygt overta dødsboet i privat skifte.
- Husk fristen for å erklære privat skifte!
Dersom arvingene har bestemt seg for å skifte privat, må de sende inn en «erklæring om privat skifte av dødsbo» der de påtar seg ansvaret for avdødes gjeld. Fristen er 60 dager fra dødsdatoen.
- Skifteattest og fullmakter
Når erklæringen er behandlet av domstolen, utsteder domstolen en skifteattest. Skifteattesten er et dokument som opplyser om hvem som er arvinger i boet og som gir arvingene rett til å disponere over boet. Skifteattesten er derfor helt nødvendig for å kunne ordne alt det praktiske i forbindelse med oppgjøret av dødsboet.
Dersom det er flere arvinger i boet, må den eller de som påtar seg oppgaver i forbindelse med arveoppgjøret få fullmakt fra alle de andre arvingene som har overtatt gjeldsansvaret.
- Hva nå?
La oss si at du har påtatt deg ansvaret for å ordne alt det praktiske ved oppgjøret av dødsboet, og skifteattest og alle fullmakter er signert. Hva skal du ordne og hvordan gjør du det?
- Opprett en dødsbokonto og ta kontakt med banken til avdøde
Vår anbefaling er å opprette en egen konto for dødsboet. Sørg for at avdødes kontoer avsluttes. Benytt deretter dødsbokontoen til å betale regninger med dødsboets midler.
- Avslutt unødvendige forsikringer og abonnementer
Abonnementer på aviser og magasiner, telefonabonnement osv. avsluttes ved at du tar kontakt med de aktuelle abonnementstilbyderne. En del forsikringer, slik som reiseforsikringer, kan også avsluttes. Husk bare at hus- og innboforsikring, strømavtaler og lignende bør beholdes til avdødes bolig er solgt.
- Omadresser gjerne avdødes post
Du kan bestille midlertidig ettersending av post fra Posten. Dette gjøres på eget skjema for dødsbo, og du må møte opp personlig ved et poststed med skifteattest og fullmakter for å legitimere deg.
- Selg og fordel avdødes eiendeler
Bli enig med arvingene om hva som skal gjøres med avdødes eiendeler. Dersom det foreligger et testament som sier noe om dette, må du forholde deg til det som står i testamentet. Finn ut om fast eiendom skal selges på det åpne marked, eller om noen av arvingene skal overta fast eiendom. Ta kontakt med eiendomsmegler eller advokat for bistand til gjennomføring av boligsalget. Innbo og løsøre selges, fordeles mellom arvinger, gis bort og/eller kastes. Salgsproveny fra solgte eiendeler settes inn på dødsbokontoen du har opprettet.
Husk å holde øvrige arvinger orientert underveis i prosessen, og for din egen del bør du holde orden i bilag av dokumentasjonshensyn.
- Send inn skattemelding for dødsboet
Når alle eiendeler er solgt eller fordelt, gjenstår det å sende inn skattemelding for dødsboet til Skatteetaten. For dødsbo kan du be om forhåndsfastsetting av skatten slik at du og arvingene ikke trenger å vente på det ordinære skatteoppgjøret. Dette gjøres på eget skjema.
- Foreta utlodning av arven til alle arvingene
Etter at skatteoppgjøret er mottatt gjenstår utlodning av arven til arvingene. Dersom det foreligger et gyldig testament, fordeles arven etter den fordelingsnøkkelen som er skrevet i testamentet. Dersom det ikke foreligger testament, fordeles arven etter reglene i arveloven. Søk advokatbistand dersom du er i tvil.
Lykke til!
Skrevet av advokat Nina Oskarsson.
Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale på tlf.: 40 00 36 60 eller post@tonset.no, eller Nina direkte på tlf.: 938 95 788 eller nina@tonset.no.
Vi hjelper deg gjerne!