Skjevdeling ved separasjon og skilsmisse

Ektefeller som ikke har avtalt særeie ved ektepakt vil ha en formuesordning som kalles felleseie. Det er viktig å være klar over at felleseie ikke er det samme som sameie, som betyr at man eier noe sammen. Felleseie sier kun noe om hva som skal skje med ektefellenes verdier ved en separasjon eller skilsmisse. Hovedregelen er da at felleseiemidlene skal likedeles, det vil si at partenes samlede verdier skal deles likt, uavhengig av eierforholdene.

Likevel er det ofte slik at ektefellene kan holde noe av verdiene helt utenfor denne likedelingen. Dette kalles skjevdeling, og er i praksis hovedregelen når et felleseiebo skal skiftes.  Den som hevder å ha et skjevdelingskrav, må likevel alltid kreve dette. Skjevdeling skjer altså ikke automatisk, men må kreves.

Skjevdelingsregelen i ekteskapsloven § 59

Regelen om skjevdeling finner man i ekteskapsloven § 59. Her fremgår det hvilke verdier som kan holdes utenfor delingen, og hvilke krav som stilles for at disse verdiene skal kunne skjevdeles.

I ekteskapsloven er regelen beskrevet slik:

«Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.»

De verdier som kan holdes utenfor likedelingen er altså i loven oppdelt i tre kategorier:

  1. Verdien av midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått
  2. Verdien av midler en ektefelle har arvet etter at ekteskapet ble inngått
  3. Verdien av midler som en ektefelle har fått i gave fra andre enn ektefellen etter at ekteskapet ble inngått.

Videre må ektefellen som fremsetter et krav om skjevdeling kunne vise til at det på skiftetidspunktet finnes verdier hos ektefellen som «klart kan føres tilbake til» en av de tre skjevdelingskategoriene.

Nærmere om kriteriet «føres tilbake til»

Hovedutfordringen når det fremsettes skjevdelingskrav, er å vurdere om verdiene «klart kan føres tilbake til» en av de tre skjevdelingspostene. Det stilles strenge krav til bevis for at disse verdiene er i behold, og ikke forbrukt. I det følgende fremstilles noen typetilfeller.

Dersom den ene ektefellen har arvet en hytte, og denne er i behold på ektefellens hånd ved skiftet, vil det være klart at verdien av hytta kan holdes utenfor delingen. Har imidlertid ektefellen som arvet hytta, solgt den og brukt opp pengene på mat, klær og ferier, er det klart at verdiene ikke er i behold. Da vil arven være forbrukt, og skjevdelingsretten være tapt.

Det kan også tenkes at ektefellen selger hytta og kjøper en bil for pengene. Skjevdelingsregelen er en ren verdiregel, og det er derfor ikke noe i veien for at en arvet hytte kan ombyttes i en bil, og at verdien av denne fremdeles kan skjevdeles. Det kan da imidlertid tenkes at bilen har falt i verdi fra den ble kjøpt til tidspunktet for skiftet. Verdien av arven som da er i behold, og som kan holdes utenfor delingen, vil da kun være bilens verdi på skiftetidspunktet.

Kort oppsummert kan det sies at dersom skjevdelingsposten er ombyttet i andre eiendeler som den ene parten eier på tidspunktet for skiftet, finnes det også verdier som kan «føres tilbake til» arven mv. Dette gjelder uavhengig av om det har skjedd mange ombytninger. En annen ting er da imidlertid at det i slike tilfeller kan oppstå tvil om hva som faktisk har skjedd.

Det kan også oppstå spørsmål om en ektefelle vil ha en rett til å skjevdele f.eks. arv eller gave som brukes til å nedbetale ektefellens gjeld. Hvorvidt retten til skjevdeling kan benyttes i slike tilfelle, kommer an på hva gjelden i sin tid ble benyttet til.

Dersom lånebeløpet f.eks. finansierte en bolig som er i behold på ektefellens rådighetsdel på skiftet, er verdien av arven i behold og kan skjevdeles. Men dersom arv mv. benyttes til å nedbetale et studielån som ektefellen under studiene brukte til kaffe, mat og annet forbruk, er verdien av arven ikke i behold på skiftetidspunktet.

Det kan også tenkes at arv mv. benyttes til å nedbetale den andre ektefellens lån. Skjevdelingsretten vil da avhenge av forutsetningen for at arven mv. ble benyttet til dette. Hvis nedbetalingen var ment som en gave, vil det ikke kunne skjevdeles. Men dersom nedbetalingen kunne anses som et eierinnskudd, vil skjevdelingsretten være i behold.

Når det gjelder avkastning av den opprinnelige skjevdelingsposten skilles det mellom «passiv» avkastning, som kan skjevdeles, og avkastning som skyldes arbeidsinnsats fra ektefellens side, som ikke kan skjevdeles. Med «passiv» avkastning menes f.eks. renter på en arvet bankkonto, eller utbytte på arvede aksjer.

Bevisvurderingen

Hvilke krav til bevis er det som stilles for at verdier skal kunne skjevdeles på skiftetidspunktet?

I ekteskapsloven § 59 står det, som nevnt, at verdiene «klart» skal kunne føres tilbake til midler i en av de tre skjevdelingspostene.

Når den ene ektefellen krever skjevdeling og det foreligger tvil om hva som faktisk har skjedd, skal tvilen komme den andre ektefellen til gode. Det betyr at en ektefelle ikke vinner fram med et krav om skjevdeling dersom det er tvil om hva som faktisk har skjedd. Kort sagt kan det sies at den som krever skjevdeling må bevise at det går en rød tråd fra de opprinnelige skjevdelingsverdiene til de verdiene som foreligger i dag.

Artikkelen er skrevet av advokat Nina Oskarsson i Advokatfirmaet Tønset AS. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale på tlf.: 40 00 36 60 eller post@tonset.no, eller Nina direkte på tlf.: 938 95 788 eller nina@tonset.no, dersom du trenger en vurdering av et skjevdelingskrav, eller annen bistand i forbindelse med skilsmisseoppgjøret.

 

2018-03-09T11:38:55+00:00 mars 9, 2018|Generelt|