Advokatene hos Advokatfirmaet Tønset har en månedlig spalte i Romerikes blad hvor våre advokater svarer på juridiske spørsmål fra RBs lesere. Nedenfor kan du lese artikkelen hvor advokat Lene Tønset svarer på spørsmål om uskiftebo og særkullsbarn.

Har du spørsmål? Send det gjerne til oss på post@tonset.no, kanskje spørsmålet ditt kommer på trykk!

Spørsmål fra leser:

Jeg har et spørsmål om uskifte av dødsbo som jeg lurer på om advokatene i RB kan svare på. Jeg ønsker å være anonym.

 Mamma døde for kort tid siden. Hun var gift med min stefar i mange år. Som liten bodde jeg sammen med mamma, min stefar og mine to yngre halvsøsken. Nå som mamma er død, har min stefar sagt at han ønsker å sitte i uskiftet bo. Jeg vet at han bare kan sitte i uskifte hvis jeg samtykker. På den ene siden vil jeg gjerne at han skal ha det bra og ønsker ikke å lage bråk, men likevel synes jeg det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre. Alt er blitt dyrere nå, og jeg kunne gjerne ha tenkt meg morsarven min. Men lønner det seg å vente? Kan jeg få noen råd om hva jeg bør gjøre?

 Svar:

Takk for spørsmål til spalten vår. Spørsmål knyttet til uskifte og særkullsbarn oppstår ofte. Temaet er stort, spørsmålene mange og det kan være mange forhold å ta hensyn til, men jeg kan gi deg noen innspill som du kan tenke over før du bestemmer deg for hva du skal gjøre.

Det er ikke alltid like lett å snakke om disse temaene innad i familien. Kanskje særlig ikke rett etter et dødsfall der hele familien er preget av det som har skjedd. De ulike familiemedlemmene er kanskje også i ulike livssituasjoner med ulike behov og syn på hvordan ting bør og skal være. I ditt tilfelle, der du er din mors særkullsbarn, står du også i en litt annen juridisk stilling enn dine halvsøsken, som jeg forstår er felles barn av din mor og stefar.

Som særkullsbarn har du anledning til å kreve din morsarv nå, men det kan ikke dine halvsøsken kreve. De kan først få sin morsarv når uskifteboet skiftes. Slik sett har du en slags «forrang» for å få din morsarv nå sammenlignet med dine halvsøsken, idet din stefar altså kan sitte i uskifte overfor dem, men ikke overfor deg uten ditt samtykke. Dette kan kanskje gjøre det litt ekstra vanskelig for deg, men likevel anbefaler jeg deg å snakke med din stefar om dette, slik at dere kan ha en felles forståelse av hverandres ønsker og behov, og dermed finne en god løsning. Som jeg skal komme tilbake til avslutningsvis, er det nemlig mulig å samtykke til uskifte på vilkår.

Etter et dødsfall, har etterlatte 60 dager på seg til å melde fra til tingretten om arven etter avdøde skal gjøres opp (skiftes), eller ikke gjøres opp ved dødsfallet, men overtas av lengstlevende ektefelle i uskifte. Som hovedregel kan man bare sitte i uskifte med felleseiemidler og ikke særeiemidler. Men det er mulig å avtale i en ektepakt at lengstlevende også kan sitte i uskifte med førstavdødes særeiemidler.

Som hovedregel består et uskiftebo helt frem til lengstlevende ektefelle selv velger å gjøre opp arven etter førstavdøde, til lengstlevende gifter seg på nytt, eller frem til lengstlevende dør og arven etter begge ektefellene skal gjøres opp.

For at din stefar skal kunne sitte i uskifte, må han overta ansvaret for din mors gjeld, og du må altså samtykke til uskifte overfor deg. Dersom du ender opp med å samtykke til at din stefar kan sitte i uskifte, anbefaler jeg at dere er nøye med utfyllingen av opplysningene om boets midler i meldingen om uskifte til tingretten. Disse opplysningene kan få betydning ved et senere skifte av uskifteboet.

Før 60-dagersfristen for å gi melding til tingretten går ut, lønner det seg både for din stefar og deg å bruke tiden godt og skaffe seg informasjon. Da har man et godt grunnlag for å ta stilling til spørsmålet som har stor økonomisk betydning for dere begge.

Jeg vil aller først anbefale deg å skaffe oversikt over særlig din mors, men også din stefars, økonomiske situasjon. Videre ville jeg ha satt meg litt inn i reglene for hvordan arven fordeles, og hva det innebærer for deg at stefar sitter i uskifte. Det er mye lettere å ta standpunkt til hva du skal gjøre når du vet hva det er snakk om av verdier, hvordan verdiene fordeles, og hva uskifte innebærer for deg.

Du må skaffe deg oversikt over både formue og gjeld fordi det er formue etter fradrag for gjeld, altså nettoformuen, som er av betydning for arvens størrelse. Samarbeid gjerne med din stefar om å innhente en verdivurdering av boligen. Hvis nødvendig, kan du kontakte tingretten for å få en formuesfullmakt som kan fremlegges for f.eks. skattemyndighetene for å få din mors ligningsopplysninger. Formuesfullmakten kan også benyttes overfor banker for å få saldo på din mors konti, og opplysninger om gjeld pr dødsdato.

Når du har funnet frem til den samlede nettoformuen til din mor og stefar, er utgangspunktet at en halvpart av disse verdiene er arven din mor, og den andre halvparten er din stefars andel som han eier og skal beholde.

Dersom du ikke samtykker til uskifte, men krever din morsarv nå, er utgangspunktet at din morsarv utgjør 1/4 av hennes halvpart av nettoformuen (1/8 av den samlede nettoformuen til din mor og stefar). Hvor stor andel av boet et barn arver, avhenger av om avdøde var gift og hvor mange barn avdøde hadde. I denne saken, der din mor etterlater seg ektefelle (din stefar) som har krav på 1/4 av hennes nettoformue som sin ektefellearv, og dere er tre barn som har lik arverett etter din mor, blir hver av barnas morsarv 1/4 av hennes halvdel av nettoformuen. Din andel av morsarven beregnes på denne måten selv om det kun er du som skal motta din morsarv nå, og din stefar skal sitte i uskifte overfor dine to halvsøsken.

Dersom du samtykker i uskifte, men uskifteboet likevel blir skiftet om noen år mens din stefar er i live, enten fordi han selv ønsker å skifte eller fordi loven krever det, vil du også da ha krav på 1/4 av din mors halvdel av den samlede nettoformuen.

Dersom du samtykker til uskifte og uskifteboet først skiftes når din stefar dør, er utgangspunktet at din morsarv vil øke til 1/3 av hennes halvdel av nettoformuen (1/6 av hele boets nettoformue). Denne økningen skjer fordi din stefar ikke tar arv etter din mor når uskifteboet skiftes ved hans død. Din mors halvdel av boet skal da bare deles mellom dere tre barna med 1/3 hver. Din stefars halvdel av boet skal deles mellom dine to halvsøsken.

Dette utgangspunktet om at en halvpart av formuen er arven etter din mor, kan ha blitt forrykket dersom din mor og stefar har ektepakt med bestemmelser om f.eks. særeie. Dersom din mor hadde testament, har det også betydning for fordelingen av arven etter henne. For å få et så riktig bilde som mulig av både de verdier som skal deles, og de brøker som gjelder ved fordelingen av verdiene, bør du derfor undersøke nøye om din mor etterlot seg testament, og om det finnes en ektepakt.

Før du bestemmer der for om du skal samtykke til uskifte eller ikke, bør du også undersøke om din mor hadde skjevdelingsmidler. Skjevdelingsmidler er i korte trekk verdier som stammer fra formue din mor hadde før hun giftet seg med din stefar, eller verdier som hun har mottatt i arv eller gave mens de var gift. Hvis din mor har skjevdelingsmidler og du krever din morsarv nå, vil disse skjevdelingsmidlene inngå i din mors halvdel av nettoformuen, og vil ikke bli delt med din stefar. Det betyr at din mors skjevdelingsmidler øker hennes andel av nettoformuen som er gjenstand for arv.

Bestemmelsen om at skjevdelingsformue inngår i uskifteboet og ikke kan holdes utenfor likedeling ved et senere skifte av uskifteboet, gjelder også for skjevdelingsformue som din stefar måtte ha. Hvis han skal beholde sin skjevdelingsformue utenfor likedeling med din mors andel av nettoformuen, må han gjøre opp din morsarv nå. Da vil han kunne beholde sine skjevdelingsformuen i sin andel av nettoformuen, og det blir mindre å dele med deg. Det betyr for din del at hvis din stefar har skjevdelingsformue, og din mor ikke hadde det, vil det lønne seg for deg å samtykke i uskifte fordi skjevdelingsformuen til din stefar vil bli likedelt mellom din mors andel av boet og din stefars andel av boet når uskifteboet senere skal skiftes.

Et annet viktig moment som du bør tenke over før du tar stilling til spørsmålet om du skal samtykke til uskifte, er at din stefar kan råde over hele uskifteboet mens han er i live. (I testament kan ha bare råde over sin halvdel). Så lenge han ikke gir bort fast eiendom, eller gir bort gaver som står i misforhold til boets størrelse, har han ganske så frie tøyler i forvaltningen av hele uskifteboet. Det betyr at han f.eks. kan kjøpe eller selge, ta opp gjeld og forbruke midler. Denne råderetten kan føre til at uskifteboet kan øker i verdi f.eks. ved at eiendom stiger i verdi, han mottar arv eller gaver mens kan sitter i uskifte. Men uskifteboet kan også synke i ved f.eks. at boligen synker i verdi eller han tar opp gjeld. Jo lenger uskifteperioden er, jo større sjans er det for at boets verdier enten går opp eller ned. Er du redd for at din stefar vil ta opp gjeld eller ha et høyt forbruk som gjør at uskifteboets verdi synker, kan det trekke i retning av at du bør si nei til uskifte for å unngå at størrelsen på din morsarv blir mindre.

Til slutt kan nevnes at det også er mulig å samtykke til uskifte på vilkår. Ønsker du dette, bør du snakke nærmere med din stefar om det før dere nedfeller et slikt samtykke med de aktuelle vilkårene skriftlig. Et eksempel som kan være relevant, er at han kan sitte i uskifte etter din mor mot at du får utbetalt en andel av din morsarv nå, så kan du vente med å få resten av din morsarv til uskifteboet skiftes.

Ta gjerne kontakt med advokat som arbeider med arverett dersom du trenger ytterligere rådgiving. Lykke til!

 

Skrevet av advokat Lene Tønset

 

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale på tlf.: 40 00 36 60 eller post@tonset.no.

Du kan også ta kontakt med Lene direkte på tlf. 926 02 401  eller lene@tonset.no

Vi hjelper deg gjerne!