HVA SKJER HVIS FORELDRENE IKKE BLIR ENIGE OM BARNA ETTER SAMLIVSBRUDDET?
Her kommer en oversikt over de ulike fasene i en barnelovsak:
- Samlivsbruddet er et faktum
Foreldrene opplever at forholdet skjærer seg og det oppstår konflikt om barnas omsorgssituasjon når foreldrene ikke lenger skal bo sammen. Skal barna ha delt fast bosted med like mye tid hos mamma og pappa, eller skal de bo fast hos den ene. Hvor mye samvær skal i tilfelle den andre ha, og hva med foreldreansvaret?
Hvilke muligheter har foreldrene hvis de ikke klarer å bli enige?
- Mekling ved familievernkontoret
Ved et samlivsbrudd må alle foreldre med felles barn under 16 år til mekling ved familievernkontoret. Til det første møtet er det møteplikt. Her blir foreldrene møtt av en fagperson, for eksempel en psykolog, med særskilt opplæring i familiemekling. Målet med meklingen er at foreldrene skal bli enige om en foreldresamarbeidsavtale(samværsavtale) om foreldreansvar, fast bosted, samvær og eventuelt andre praktiske ting. Etter at første meklingsmøte er gjennomført mottar hver av foreldrene en meklingsattest. Gifte foreldre trenger meklingsattest for å kunne søke om separasjon. Meklingsattest er også nødvendig dersom man skal ta ut stevning for domstolen, eller søke om fri rettshjelp, i en barnelovsak. Ved familievernkontoret blir man tilbudt inntil 7 meklingstimer.
- Bistand fra advokat
Dersom foreldrene ikke blir enige etter ett eller flere meklingsmøter hos familievernkontoret, er det hensiktsmessig å ta kontakt med en advokat med spesialisering innen familierett. I denne fasen er ofte hver av foreldrene representert med hver sin advokat som på vegne av sine klienter yter bistand for å finne en løsning på konflikten. Det er også mulig å ha en felles advokat som med sin fagkunnskap og erfaring kan gi råd, mekle mellom foreldrene og bistå i utformingen av en avtale.
- Konflikten bringes inn for domstolen
Dersom foreldrene fremdeles står langt fra hverandre etter en periode med brevskriving mellom advokatene, forsøk på advokatmekling el.l., blir neste steg at én av foreldrene tar ut stevning for tingretten. Som regel velger de fleste foreldre å la seg bistå av advokat i denne fasen, men det er ikke et krav. Dersom det er far som via sin advokat har tatt ut stevning, vil mors advokat bli bedt om å inngi et svar(tilsvar) innen en gitt frist. Deretter holder dommeren i saken et planleggingsmøte med advokatene, der det drøftes hvordan saken skal legges opp, herunder hvilke dokumenter som skal innhentes, om saken skal gå rett til hovedforhandling/rettssak, om det skal oppnevnes en sakkyndig, hvilket mandat den sakkyndige skal ha, osv. I de aller fleste barnelovsaker som går for domstolene, blir det oppnevnt en sakkyndig psykolog.
Etter at saksbehandlingen i barnelovsaker ble endret ved innføring av «konflikt og forsonings-modellen» har domstolenes håndtering av sakene vært i betydelig endring og utvikling. Sakene legges nå opp slik at foreldrene skal ha de beste muligheter til å komme til en enighet ved hjelp av mekling i domstolen, såkalte saksforberedende møter. Et stort flertall av barnelovsaker ender med en avtale i løpet av denne meklingsprosessen.
Slik er hovedtrekkene i prosessen ved domstolsbehandling i barnelovsaker:
- Første saksforberedende møte
–Del 1 av møtet: Dommeren innleder møtet ved å gi informasjon om prosessen og formålet med prosessen, den sakkyndiges bidrag og rolle osv. Deretter blir advokatene bedt om å holde en kort innledning før foreldrene selv får mulighet til å gi uttrykk for sin side av saken og hva hver av dem mener er til barnas beste. Etter dette vil den sakkyndige komme med innspill vedrørende barnefaglige spørsmål f.eks.om delt bosted og små barn, om høyt konfliktnivå og skade på barn, hvilke løsninger som eventuelt kan prøves ut osv. På dette tidspunktet har som regel den sakkyndige allerede gjort et arbeid ved blant annet å lese saksdokumenter, snakke med partene og med barna, om de er modne nok til det.
–Del 2 av møtet: Etter at saken er blitt opplyst etter første del av møtet, starter meklingsprosessen i andre del av møtet. Foreldrene gir uttrykk for sitt syn for aktuelle løsninger, fremdrift, eventuell prøveperiode m.m. Den sakkyndige bistår med innspill og veiledning underveis.
I enkelte saker kommer foreldrene til en avtale i denne delen av møtet og saken avsluttes. I andre saker blir det tydelig at det ikke er verdt å mekle videre og saken blir henvist til hovedforhandling/rettssak.
I de fleste saker oppnås imidlertid en enighet mellom foreldrene om en midlertidig avtale som skal gjelde frem til neste rettsmøte. Foreldrene blir altså enige om en prøveordning. Den sakkyndige vil som regel følge opp underveis i prøveperioden med veiledning og samtaler, observasjon av samvær osv.
- Flere saksforberedende møter
I det neste saksforberedende rettsmøtet skal den midlertidige avtalen/prøveperioden evalueres. Foreldrene får ordet til å forklare hvordan det har gått siden forrige rettsmøte, og den sakkyndige redegjør for sitt arbeid i prøveperioden og gir uttrykk for sine vurderinger. Deretter forsøker foreldrene med bistand fra dommer og sakkyndig å komme frem til løsninger på kort eller lang sikt. Dersom partene ikke kommer til en fast avtale i møtet, men det er utsikter til at partene kan komme til enighet ved videre mekling, kan det forsøkes med en ny prøveperiode frem til et tredje saksforberedende møte.
Ved det tredje saksforberedende møtet gjentas opplegget som for andre saksforberedende møte. Det er uvanlig at det holdes mer enn tre saksforberedende møter, men det er mulig dersom prosessen er konstruktiv.
- Hovedforhandling/rettssak
Når situasjonen er slik at foreldrene ikke har lykkes i å komme frem til en avtale i løpet av de saksforberedende møtene går saken til hovedforhandling, altså en ordinær rettssak med fremleggelse av dokumenter, part- og vitneforklaringer og prosedyrer.
Den sakkyndige, eventuelt en ny sakkyndig, får som regel et nytt mandat til videre arbeid som skal summeres opp i en sluttrapport som overleveres retten og partene. I rapporten vurderer den sakkyndige blant annet foreldrenes omsorgs-/samværsevne, tilknytning mellom foreldrene og barnet, barnets omsorgsbehov m.m. Den sakkyndige avgir deretter vitnemål i saken der hun/han redegjør for sine vurderinger. Etter dette vil som regel saken anses tilstrekkelig opplyst til at dommeren kan avsi en dom om hvor barna skal bo, hvor mye samvær det skal være osv.
Skrevet av advokat Nina Oskarsson.
Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale på tlf.: 40 00 36 60 eller post@tonset.no, eller Nina direkte på tlf.: 938 95 788 eller nina@tonset.no.
Vi hjelper deg gjerne!