Enkelte trenger rettens hjelp for å finne en løsning på spørsmål om foreldreansvar, fast bosted og/eller samvær for felles barn.  Ofte oppnevnes det en sakkyndig psykolog som gis et mandat i forbindelse med saken for å bistå retten. Den sakkyndige kan bistå i forbindelse med de saksforberedende rettsmøtene der foreldrene fremdeles er i en meklingsfase, eller de kan bistå med et mer grundig arbeid der de utarbeider en sakkyndigrapport om ett eller flere av de spørsmålene som saken reiser. Den sakkyndiges vurdering får erfaringsvis stor betydning for meklingen mellom foreldrene, og den tillegges som hovedregel også stor vekt når retten skal avsi en dom. Et viktig formål med bruken av sakkyndige, har fra lovgivers side vært ivaretakelse og styrking av barns rettssikkerhet.

I motsetning til saker etter barnevernloven, er det ingen som overprøver den sakkyndige rapporten som legges frem i foreldretvister etter barneloven. For sakkyndigrapporten som skal legges frem i barnevernssaker, er det altså slik at Barnesakkyndig kommisjon (BSK) skal kvalitetssikre rapporten. I foreldretvistsaker etter barneloven, er det ingen tilsvarende kvalitetskontroll. Det er et potensielt rettssikkerhetsproblem.

I barnevernssaker, hvor det faktisk foretas en slik kvalitetskontroll av sakkyndigrapporten, setter riktignok barneverntjenesten inn svært inngripende tiltak mot foreldre. Men, barnelovsaker er ofte ikke mindre alvorlige eller drastiske enn barnevernssaker. Tvert imot er det generelt et høyt konfliktnivå, og en dom i en barnelovsak kan gå ut på at en forelder mister foreldreansvar, at barna flytter fra den ene forelderen til den andre, at det ikke skal være samvær overhodet, eller at det kun skal være samvær under tilsyn. Resultatet av en dom i en barnelovsak, kan altså være svært dramatisk for både foreldrene og barna som omfattes, og ha stor betydning for deres fremtid.

Det er vår erfaring at ordningen med bruk av sakkyndige i barnelovssaker grunnleggende sett er viktig og riktig, og vi ser at det gjøres mye godt sakkyndigarbeid. Likevel opplever vi litt for ofte at den rettsoppnevnte sakkyndige gjør feil, glemmer møter, ikke leverer rapporter i tide, trekker bastante konklusjoner på et tynt faktagrunnlag, eller begir seg ut på juridiske vurderinger som strengt tatt er dommerens oppgave. Vi opplever også at to sakkyndige kan komme til to vidt forskjellige konklusjoner i samme sak.

Når de sakkyndiges vurderinger brukes som bevis i en barnelovsak, skal sakkyndigbeviset være en fagkyndig vurdering av faktiske forhold i saken. Det kan for eksempel være mor eller fars omsorgs- eller samværskompetanse som blir vurdert. Retten er ikke bundet av den sakkyndiges standpunkt eller konklusjoner, og hvilken vekt som skal tillegges en sakkyndigrapport må retten avgjøre på grunnlag av prinsippet om fri bevisbedømmelse. I en foreldretvistsak er ikke retten i like stor grad bundet av partenes krav og påstander som i en del andre sivile saker. Dommeren har i foreldretvistsaker også et særlig ansvar for sakens opplysning.

Rettspraksis viser likevel at det er svært sjeldent at den sakkyndiges vurderinger ikke tillegges avgjørende vekt. Det er også vår erfaring. I mange saker kan dette også gi riktige avgjørelser, men i hvilken grad kan partene være trygge på at det faglige grunnlaget som ligger til grunn for dommen er solid? Etter vårt skjønn er det særlig to viktige grunnforutsetninger som må være til stede. For det første må de sakkyndige inneha den nødvendige kompetanse for å arbeide som sakkyndig i barnesaker, og for det andre bør det foretas en kvalitetskontroll av det arbeidet som den sakkyndige gjør.

Barne- og likestillingsdepartementet har utarbeidet et register for sakkyndige i barne- og familiesaker som holdes oppdatert av Psykologforeningen. For å bli en del av dette registeret må sakkyndige delta i et opplæringsprogram. For å kunne arbeide som sakkyndig i foreldretvistsaker for retten må man i tillegg til kurset, også godkjennes av Psykologforeningen. Advokater opplever likevel at det oppnevnes sakkyndige som ikke står på listen. Advokater kan på vegne av sine klienter ha innsigelser til valg av sakkyndig, og innsigelser til den sakkyndiges arbeid i forbindelse med saken, blant annet ved mistanke om at den sakkyndige ikke har klart å fange opp manipulasjon fra en av foreldrene.

Psykolog og advokat Grete Nordhelle, har skrevet bok og flere fagartikler der hun tar for seg konfliktdynamikken mellom foreldrene og viktigheten av å avdekke manipulasjon. Etter hennes syn evner ofte ikke de sakkyndige i barnelovsakene å avsløre manipulasjon, og ser at entydige konklusjoner baserer seg på en ensidig stillingtaken. Hun påpeker at dette kan bli skjebnesvangert for barn som havner hos feil omsorgsperson. Nordhelle mener at de sakkyndige må bruke tid og gå i dybden ved å stille mange og utdypende spørsmål for å avdekke om historier er sanne eller ikke, men at dette i for liten grad gjøres i praksis. Videre må den sakkyndige være åpen for de feilkildene som ligger i observasjoner der en part er manipulerende. Det er viktig at den sakkyndige ikke blir for bastant, men heller tar reservasjoner i sine slutninger som er basert på et begrenset observasjonsgrunnlag. Med andre ord må tvilen bli synlig for dommeren som skal avsi en dom i saken.

Det er imidlertid mange foreldre som ikke har økonomi til å la seg bistå av en advokat i forbindelse med en foreldretvistsak som går for retten, og som heller ikke oppfyller de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp. En forelder uten advokat, vil dermed særlig ha vanskeligheter med å imøtegå den sakkyndiges vurderinger og konklusjoner. Opplever man at dommen ble avsagt på bakgrunn av den sakkyndiges vurderinger som det i realiteten var få holdepunkter for, gjenstår kun en anke til lagmannsretten som partens neste valg. Men det er likevel ingen garanti for at det oppnevnes en ny sakkyndig for lagmannsretten.

Spørsmålet blir derfor hvorfor det ikke foretas noen kvalitetskontroll av de sakkyndiges arbeid i barnelovsaker. Heldigvis er det nå en endring på trappene. Departementet sendte 4. mai 2020 på høring et forslag til endringer i barneloven om bruken av sakkyndige i foreldretvistsaker. Høringsfristen var 31. august 2020, og i juni 2021 ble det vedtatt en lov om endringer i barneloven som gjaldt Barnesakkyndig kommisjon i foreldretvistsaker.

Endringene innebærer at Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere kvaliteten på sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker før domstolen kan bruke dem som bevis, på samme måte som i barnevernssaker. Dette gjelder både rapporter fra sakkyndige oppnevnt av retten og rapporter bestilt av en part. Formålet er å bedre den etterfølgende kontrollen med, og kvaliteten på, rapportene i enkeltsaker. Denne lovendringen er vedtatt, men har foreløpig ikke trådt i kraft.

Endringene innebærer også at departementet i forskrift kan gi utfyllende regler om utformingen av sakkyndiges mandater og rapporter der formålet er å styrke det formelle rammeverket for sakkyndigarbeidet i foreldretvistsaker for domstolen, og på den måten legge til rette for god kvalitet i arbeidet. Lovendringen om departementets adgang til å gi slik forskrift er trådt i kraft, men selve forskriften foreligger foreløpig ikke.

En ordning der Barnesakkyndig kommisjon har en rolle i foreldretvistsakene, er foreløpig altså ikke oppe og går. Men når ordningen kommer på plass, håper vi at den vil bidra til å bedre kvaliteten på, og styrke tilliten til, de sakkyndiges arbeid og domstolenes avgjørelser. Samlet sett vil endringene som foreslås styrke rettssikkerheten ved behandlingen av foreldretvistsaker og bidra til riktigere avgjørelser. Vi ønsker endringene velkommen.

18.10.2021

Advokat Nina Oskarsson

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale på tlf.: 40 00 36 60 eller post@tonset.no. Du kan også ta kontakt med Nina direkte på tlf.: 938 95 788 eller nina@tonset.no

Vi hjelper deg gjerne!