Hvilke konsekvenser kan det få hvis du ikke anmelder voldtekt, vold i nære relasjoner og visse andre straffbare handlinger?
Etter å ha blitt utsatt for en alvorlig straffbar handling, må fornærmede, den som er blitt utsatt for skade, ta stilling til om hendelsen skal politianmeldes. Noen straffbare handlinger har såkalt offentlig påtale, hvor saken skal etterforskes uavhengig fornærmedes medvirkning, mens flertallet av sakene krever at fornærmede selv politianmelder.
Fornærmede har rett til 3 timer gratis juridisk bistand hos advokat for å vurdere forhold som har betydning for politianmeldelse, det følger av rettshjelploven § 11, første ledd nr. 6.
Det kan være mange grunner til at fornærmede ikke vil politianmelde en straffbar hendelse. Det kan blant annet være fordi det er en stor personlig belastning å gå gjennom detaljerte avhør, at etterforskningen tar lang tid, at det kan ta lang tid før saken kommer opp i domstolen og at bevisbyrdereglene for fellende dom er svært tunge og fornærmede ikke vil ha belastningen ved at gjerningsmannen blir frifunnet.
Dersom en velger å ikke anmelde, er det viktig å vite at man som hovedregel frasier seg rett til senere å søke erstatning fra kontoret for voldsoffererstatning. Denne regelen praktiseres strengt, men unntak gjøres etter en skjønnsmessig vurdering dersom det er «særlige grunner». Slike særlige grunner vil for eksempel være at man grunnet alvorlig frykt for livet var ute av stand til å tørre å anmelde eller fremsette krav om erstatning, eller at man var for ung til å forstå rekkevidden av mulig kommende tap.
Fornærmede i voldssaker har rett til bistandsadvokat, uavhengig egen inntekt. Bistandsadvokaten skal være bindeleddet mellom fornærmede og politiet/påtale og skal fremme erstatningskrav på vegne av fornærmede i straffesaken, samt følge opp skadelidtes tap etter at saken er ferdig behandlet i domstolen, eller om saken blir henlagt av politiet.
Dersom fornærmede velger å ikke politianmelde vil politiet stort sett ikke ha grunnlag for å opprette sak, ikke ha grunnlag for å etterforske og saken kommer heller ikke til påtalevurdering eller til domstolen.
Dersom man har politianmeldt og har fremmet et erstatningskrav, følger det av voldsoffererstatningsloven § 1 at det ytes erstatning fra staten til den som har lidd personskade og det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skaden skyldes en straffbar handling som «krenker livet, helsen eller friheten». Dette er uavhengig av om saken blir henlagt av politiet eller om gjerningspersonen blir frifunnet i retten.
I straffesaker er beviskravet «uten rimelig tvil», det vil si at dersom det foreligger fellende dom i straffesaken er vilkåret om klar sannsynlighetsovervekt oppfylt. Dersom politianmeldelsen er henlagt eller det kom til frifinnelse i domstolen, skal likevel kontoret for voldsoffererstatning vurdere om det er grunnlag for erstatning etter bevisregelen «klar sannsynlighetsovervekt» – under forutsetning av at det fremsettes krav om erstatning innledningsvis i straffesaken og at dette kravet deretter oversendes som søknad til kontoret for voldsoffererstatning.
Hvilken erstatning kan kreves?
Lovteksten i voldsoffererstatningsloven oppstiller ikke et krav til skadens omfang eller varighet, men lovens forarbeider og praksis gir en avgrensning mot mindre alvorlige forhold, slik at skaden må være av et visst omfang og ha en viss varighet. Erstatningsrettslig må det også være årsakssammenheng mellom skaden og tapet.
Økonomisk tap: Voldsoffererstatningsloven (voerstl) § 4 gir fornærmede rett til å få dekket sitt økonomiske tap, både påført og fremtidig, dersom skaden fører til at man ikke kan opprettholde sin inntektsevne og yrkesaktivitet, eller får utgifter som følge av skaden. Er man yrkesaktiv og faller ut av arbeid, vil man få et økonomisk tap der sykepengene eller senere AAP/uførepensjon ikke gir full kompensasjon for lønnstapet. Det samme gjelder utgifter til egenandeler til behandling og medisiner som ikke dekkes fullt ut av Helfo. Det er kun dokumentert tap som dekkes, det er viktig å spare på dokumentasjon og kvitteringer.
Menerstatning: Har den straffbare handling ført til varig og betydelig skade av medisinsk art på 15 % eller mer, har man rett til menerstatning (voerstl § 5). Både fysisk og psykisk skade dekkes. Psykisk skade vil for eksempel være post traumatisk stressyndrom etter voldshendelsen. Det kan ta lang tid å avklare om en skade er blitt varig, ofte må en ha spesialisterklæring både for avklaring av om varighetskriteriet er oppfylt og i forhold til selve invaliditetsgraden. Man kan også søke kontoret for voldsoffererstatning om forhåndssamtykke til innhenting av spesialisterklæring, hvor utgiften forskutteres av kontoret og gjøres opp direkte med spesialisten.
Oppreisningserstatning: Etter voldsoffererstatningsloven § 6 kan skadelidte tilkjennes den oppreisningen som finnes rimelig. Oppreisningserstatning er erstatning for «tort og svie», et ikke-økonomisk tap. Ved utmåling av oppreisningserstatningens størrelse skal det etter rettspraksis blant annet legges vekt på handlingens objektive grovhet, skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkningene. Nivået på erstatningens størrelse er nokså skjematisk i norsk rett. Kontoret for voldsoffererstatning er ikke bundet av domstolens fastsettelse av erstatningens størrelse, slik at selv om det foreligger dom i saken hvor en er tilkjent et beløp i oppreisningserstatning, kan en i ettertid argumentere med at beløpet skal heves.
Advokatens råd: Det er svært viktig å merke seg at man ved politianmeldelse må fremsette krav om erstatning og at man ikke underveis i prosessen trekker kravet sitt fordi det er kjent skadevolder, at man ikke ønsker å være til bry, at en tenker at det «sikkert ikke blir et tap» eller at det er usikkert om det i det hele tatt blir en etterforskning. Det kan ta lang tid fra man blir utsatt for den skadevoldende handling til tapet rent faktisk viser seg, mye kan skje i mellomtiden og dersom man ikke har fremsatt et krav, vil ikke hovedregelen i voldsoffererstatningsloven § 3, tredje ledd, om anmeldelse og erstatningskrav være oppfylt. Reglene gir rom for at fornærmede rent erstatningsrettslig får kompensert sitt fulle tap.
01.09.2021
Ruth Nying Frøland
Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale på tlf.: 40 00 36 60 eller post@tonset.no. Du kan også ta kontakt med Ruth direkte på tlf.: 481 15 290 eller ruth@tonset.no
Vi hjelper deg gjerne!