Advokatene hos Advokatfirmaet Tønset har en månedlig spalte i Romerikes blad hvor våre advokater svarer på juridiske spørsmål fra RBs lesere. Nedenfor kan du lese artikkelen hvor advokat Camilla Myhrer Abrahamsen svarer på spørsmål om omsorgsovertakelse.
Har du spørsmål? Send det gjerne til oss på post@tonset.no, kanskje spørsmålet ditt kommer på trykk!
Spørsmål fra leser:
Vi er en familie som i lengre tid har slitt med forskjellige problemer (bla. rus), og derfor blitt fulgt opp av barnevernet. I julen har det vært mye fyll og bråk, og nå har barnevernet varslet om at vi kommer til å miste omsorgen for barna våre på 6 og 9 år. Jeg innser at både mannen min og jeg trenger hjelp. Men hvor ofte får vi se barna våre, hva har vi krav på?
Svar:
Kjære leser, takk for ditt spørsmål. Det å bli fratatt omsorgen for barna sine, er en av de største kriser foreldre kan oppleve. Det gjelder nok selv om dere er enige i at det beste er at barnevernet overtar omsorgen.
Barneverntjenesten har ansvar for å følge opp dere som foreldre etter en omsorgsovertakelse. Dere kan ha behov for hjelp og støtte. Dersom dere opplever det krevende å samarbeide med barnevernet, kan dere også søke hjelp fra familievernkontoret. Der jobber det blant annet familieterapeuter, psykologer og sosionomer.
Jeg oppfatter at spørsmålet ditt først og fremst knytter seg til hvilken rett dere har til å treffe barna, selv om det faktisk blir en omsorgsovertakelse.
Utgangspunktet er at foreldre og barn har rett til samvær etter omsorgsovertakelse. Rett til et familieliv, samvær og kontakt med hverandre følger av Grunnloven § 102, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8, Barnekonvensjonen artikkel 16 og § 4-19 i dagens barnevernlov (§ 7-1 i den nye). Samvær kan imidlertid nektes av hensyn til barnets beste.
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har de siste årene dømt Norge i flere barnevernssaker. Kritikken har blant annet gått på at samvær etter en omsorgsovertakelse har vært fastsatt etter en slags standardnormeringen – med tre til seks samvær i året, uten at det har vært foretatt en tilstrekkelig individuell vurdering. Barneverntjenesten har også blitt kritisert for å ha konkludert for raskt med at en omsorgsovertakelse er varig. EMD-dommene mot Norge understreker derimot at en omsorgsovertakelse i utgangspunktet skal betraktes som midlertidig, og at en gjenforening mellom barn og foreldre skal være målet. Dette målet skal følgelig gjenspeiles i samværsfastsettelsen.
Derfor har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) nå laget nye kunnskapsbaserte retningslinjer som skal styrke rettssikkerheten for barn og foreldre. Retningslinjene er oppdatert i tråd med den nye barnevernsloven som trer i kraft 1. januar 2023. Retningslinjen skal bidra til at barnevernstjenestene gjør gode og grundige vurderinger av hva som er en riktig samværsordning ved omsorgsovertakelse. Betegnelsen «samvær» handler da først og fremst om fysiske møter mellom barn og foreldre.
Hovedessensen i de nye retningslinjene er at man nå skal gå bort fra en mer sjablongmessig fastsettelse av samvær, og at hver sak og hvert barn skal vurderes individuelt. Som alltid skal barnets beste være styrende og det helt overordnede hensynet. For å sikre barns rett til medvirkning, må barneverntjenesten også kartlegge og dokumentere hva det enkelte barnet ønsker og mener om samvær.
Svaret på ditt spørsmål er dermed at dere som et klart utgangspunkt har rett til å opprettholde kontakt og ha samvær med barna, forutsatt at det er til deres beste. Dere må forvente at barnevernet lytter til barna og hensyntar de konkrete omstendighetene som gjelder i saken deres (hva de reelle utfordringene er, hvordan barna er preget av disse mm.), og at barnevernet benytter ressursene som finnes rundt barna. Kanskje har dere familie som kan tre inn som støtte og avlastning.
På tampen kan jeg nevne at den nye barnevernsloven, som trer i kraft på nyåret, har et overordnet mål om å sikre økt rettssikkerhet for familier som mottar hjelp fra barnevernet. Loven skal blant annet styrke barneperspektivet, og fremhever at barnets beste ikke bare er sentralt ved avgjørelser om tiltak, slik det fremgår av tidligere lov, men for alle handlinger og avgjørelser i barnevernet. I tillegg styrkes barns rett til medvirkning, ved at aldershenvisningen på syv år fjernes. Barn vil ha rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. For øvrig presiseres det at barnevernet skal ta hensyn til barns etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn på alle stadier av en barnevernssak, og at det skal legge til rette for å involvere barnets familie og nære nettverk.
Ved en omsorgsovertakelse og regulering av samvær, vil dere ha krav på bistand fra advokat dekket av det offentlige. Advokaten skal hjelpe dere og påse at barnevernet faktisk etterlever gjeldende lov og retningslinjer, og at tiltakene som settes inn er godt tilpasset dere og barna – slik at relasjonen mellom dere blir ivaretatt.
Skrevet av advokat Camilla Myhrer Abrahamsen
Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale på tlf.: 40 00 36 60 eller post@tonset.no.
Du kan også ta kontakt med Camilla direkte på tlf. 995 93 029 eller camilla@tonset.no
Vi hjelper deg gjerne!