Ny arvelov – slik påvirker den deg

Arveloven angår oss alle. Arv er også ofte en kilde til konflikt, og kan skape splid selv i de mest harmoniske familier. Derfor er det viktig å ha et bevisst forhold til de arvereglene som påvirker oss. Regjeringen har vedtatt at den nye arveloven trer i kraft fra 1. januar 2021.

Den nye arveloven gir regler for hva man arver, hvor mye man arver og hvordan man gjennomfører arveoppgjøret i en og samme lov. Det blir dermed lettere å finne frem i loven for folk flest, og språket blir også lettere å forstå sammenlignet med gammel lov.

Det er viktig å nevne at i det store og hele, er tidligere arverett videreført i den nye loven. Det gjelder i stor grad for ektefeller, og det gjelder også for samboere, som ikke har fått noen utvidet rett hverken til arv etter hverandre, eller til å sitte i uskiftet bo. Det betyr blant annet at samboere som hverken har, har hatt eller venter felles barn, fremdeles ikke vil arve hverandre kun i kraft av loven. For denne gruppen er det derfor særdeles viktig å opprette testament, dersom man ønsker å arve hverandre.

Det er likevel foretatt en rekke endringer med ny arvelov. Dette er noen av de viktigste endringene det er verdt å få med seg:

Den beløpsmessige begrensningen av pliktdelsarven er oppjustert til 15 G

Pliktdelsarven er den delen av arvelaters formue som skal tilfalle barna og derfor ikke fritt kan rådes over i testament. I tidligere arvelov var det slik at 2/3 skulle fordeles mellom barna. Denne regelen vil videreføres. Etter gammel arvelov kunne barna likevel ikke kreve mer enn 1 million hver i arv, dersom arvelater ønsket å testamentere det overskytende bort til andre. Dette taket heves i ny lov, slik at hvert barn nå kan kreve 15 G, altså 15 ganger folketrygdens grunnbeløp, noe som utgjør ca. 1,5 millioner kroner i dag.

Større frihet til å testamentere bort verdifulle gjenstander

I den gamle arveloven var det slik at arvelateren i testament ikke kunne disponere over eiendeler som har større verdi enn den delen av arven som overstiger pliktdelsarven. Dette kan stenge for smidige arveoppgjør. Derfor er dette endret i ny arvelov, slik at arvelateren ved testament kan gi et barn rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel, selv om eiendelen er verd mer enn arvingens andel av arven. Livsarvingen må i så fall betale det overskytende til boet. Dermed øker friheten til å bestemme over verdifulle gjenstander i testament med den nye arveloven.

Oppmykning i formkravene for testament

Det har vært flere krav som måtte oppfylles for at et testament skal være gyldig. De fleste av disse reglene videreføres, men i den nye loven er det ikke lenger nødvendig at begge vitnene som skal signere på testamentet er til stede samtidig for at det skal anses å ha blitt gyldig opprettet.

Den som sitter i uskiftet bo, kan gi bort fast eiendom

Etter tidligere rett var det et absolutt forbud mot å gi bort fast eiendom så lenge man satt i uskiftet bo. Det var også slik at det ikke var anledning til å gi bort gaver som sto i misforhold til formuen i boet. Nå endres det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom, slik at fast eiendom likestilles med andre gaver. Det vil dermed være mulig å gi bort fast eiendom fra uskifteboet etter den nye arveloven, så lenge verdien av eiendommen ikke står i misforhold til formuen i boet. I praksis betyr det at eiendommens verdi nok ikke bør overstige ca. 10 % totalboets verdi, for å unngå å havne i faresonen.

Betyr endringene i ny arvelov at du må skrive nytt testament?

Gyldigheten av et testament, eller gyldigheten av de enkelte bestemmelsene i testamentet, skal avgjøres etter loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret. Men dersom en bestemmelse i testament ligger innenfor rammen av det arvelateren kan rå over etter reglene om pliktdelsarv, for eksempel dersom testamentet inneholder en bestemmelse om beløpsbegrensning av pliktdelsarven, gjelder det noen overgangsregler. Da skal gyldigheten av bestemmelsen likevel avgjøres etter reglene i den nye arveloven når arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse, dvs. etter 1. januar 2022. Dør arvelateren før dette tidspunktet, gjelder reglene i dagens arvelov, også for bestemmelser som dreier seg om pliktdelsarv.

Arvelatere som dør etter 1. januar 2022, kan altså risikere at noe de har bestemt i testament blir ugyldig som en følge av at reglene er blitt endret. På den annen side, kan også en bestemmelse som etter gjeldende arvelov egentlig ville vært ugyldig, nå bli gyldig med ny arvelov. Det kan for eksempel gjelde dersom man har bestemt i testament at et barn skal motta en eiendel som overstiger barnets pliktdelsarv. Det kan uansett være lurt å få sitt testament vurdert, og eventuelt endret, i god tid før 1. januar 2022 dersom man mistenker at hele, eller deler av eget testament, kan risikere å bli kjent ugyldig.

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale på tlf.: 40 00 36 60 eller post@tonset.no.

Vi hjelper deg gjerne!

 

2021-01-14T14:01:29+00:00 januar 14, 2021|Generelt|