Advokat Lene Tønset har vært bistandsadvokat for fem av de fornærmede i den såkalte «Lime-saken» under ankeforhandlingene i Borgarting lagmannsrett.
Ankeforhandlingene i Lime-saken ble avsluttet i Borgarting lagmannsrett fredag 4. november, nøyaktig ett år og én dag etter at ankesaken begynte. Riktignok ble forhandlingene forsinket på grunn av koronasituasjonen, og sommerferie ble også avviklet, men likefult har 11 tiltalte, deres forsvarere, aktorer, bistandsadvokater og dommere tilbragt 150 dager sammen for å få avviklet norgeshistoriens mest omfattende straffesak. Men hva er det denne enorme saken – både i omfang, tid og penger – egentlig har dreid seg om?
Men først: Årsaken til at saken har vært og er så omfattende, er at det for lagmannsretten var til sammen elleve tiltalte og 14 fornærmede, hvorav elleve av disse ifølge påtalemyndigheten har vært utsatt for menneskehandel. Videre har det vært gjennomført eller forsøkt gjennomført hundrevis av lånebedragerier, samt også NAV-bedragerier. Alt dette har vært gjenstand for omfattende etterforskning. Hver enket tiltalepunkt skal kunne bevises ut over enhver rimelig tvil for domfellelse, og da må jobben gjøres. På grunn av sakens omfang, har hver av de tiltalte fått oppnevnt to forsvarere (hovedtiltalte tre), slik at i alle fall én forsvarer kunne fortsette forsvaret dersom noe skulle tilstøte den andre under sakens gang.
Det er særlig to hovedtemaer som har vært til behandling i Lime-saken; spørsmålet om grov menneskehandel og lånebedragerier, begge utøvet som ledd i aktiviteten til en organisert kriminell gruppe. Saken har fått navnet «Lime-saken» fordi denne aktiviteten skal ha foregått med utgangspunkt i dagligvarekjeden Lime, som hovedmannen og hans medtiltalte bror var innehavere av. Kjeden drev i all hovedsak små søndagsåpne «Brustadbuer» flere steder, blant annet i Oslo og her på Romerike.
Ifølge påtalemyndigheten skal hovedtiltalte, mot høy betaling for å ordne med visum til Norge, ha tilbudt flere menn («de fornærmede») i Pakistan arbeid i Lime-butikkene sine. Ved å arbeide i disse butikkene i tre år, skulle de fornærmede oppnå fast opphold i Norge etter et dagjeldende regelverk – lønnspesialistordningen. Da de fornærmede kom til Norge og begynte å arbeide i butikkene, endte de imidlertid opp med å arbeide opp mot 14 timer hver dag, sju dager i uka, uten fri eller ferie, og mot ingen eller svært lav betaling. Lønn som ble utbetalt til de fornærmedes konti skal enten ha blitt betalt tilbake til hovedtiltalte, eller ha blitt brukt av hovedtiltalte og hans familie. De hadde nemlig full tilgang til de fornærmedes konti, bankkort og bankbrikker. Dette førte ifølge påtalemyndigheten at de fornærmede i realiteten ikke mottok lønn, og hovedmannen sparte betydelige lønnsutgifter.
Den av de fornærmede som arbeidet under slike forhold lengst, arbeidet i ca 3 år og fem måneder. Det korteste «arbeidsforholdet» varte i tre og en halv måned.
I tillegg til at de fornærmede ikke fikk lønn for butikkarbeidet de utførte, skal flere av de fornærmede også ha bygd opp gjeld til hovedtiltalte: De måtte blant annet sørge for å dekke inn skatt og arbeidsgiveravgift som hovedtiltalte betalte til myndighetene. Når de fornærmede hadde nedbetalt gjelden, var de «fri» til å avslutte arbeidsforholdet og ta arbeid annet sted.
Også to kvinnelige familiemedlemmer av de mannlige fornærmede er av påtalemyndigheten blitt ansett for å være offer for grov menneskehandel: Kvinnene skal ha blitt tvunget til å arbeide i butikkene mot svært lav lønn. Lønna ble beholdt av hovedtiltalte for å dekke inn de skatter, avgifter og andre utgifter han hadde til kvinnenes mannlige familiemedlemmer som jobbet i butikkene.
Videre skal flere av de fornærmede ha fått misbrukt sin identitet av hovedtiltalte og flere av hans medtiltalte til å ta opp lån og kredittkort som hovedtiltalte og flere av hans medhjelpere skal ha nytt godt av. Videre ble det kjøpt biler i de fornærmedes navn som hovedtiltalte og hans medhjelpere brukte. De fornærmede ble sittende igjen med den misligholdte gjelden.
Påtalemyndigheten mener hovedtiltalte gjennom dette har gjort seg skyldig i grov menneskehandel, og at hans medhjelpere har medvirket til dette. Medvirkerne er i all hovedsak hovedtiltaltes nære familiemedlemmer, en forhenværende psykiater som hadde ulike administrative og tilretteleggende oppgaver på Limes kjedekontor, samt en advokat.
Ifølge straffeloven foreligger menneskehandel dersom noen ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd utnytter en person til blant annet tvangsarbeid eller tvangstjenester. Andre forhold rammes også, slik som blant annet prostitusjon. Videre er det straffbart å forlede noen til å la seg bruke til slike formål, eller legge forholdene til rette for slik utnyttelse. Det samme gjelder dersom man medvirket til slik utnyttelse på annen måte.
Menneskehandelen ble av påtalemyndigheten i Lime-saken ansett for å være grov fordi handlingene ga betydelig økonomisk utbytte for hovedmannen. Videre var det straffeskjerpende at flere bidro til utnyttelsen.
Menneskehandel er en alvorlig forbrytelse. Det er en forbrytelse mot den personlige frihet, og blir ansett for å være vår tids slavehandel. Norge har gjennom en rekke internasjonale konvensjoner, forpliktet seg til å arbeide mot menneskehandel, og ivareta de fornærmede som er utsatt for det. Det er derfor fremsatt krav om erstatning for tapt lønn, overtid og feriepenger for de fornærmede – varierende fra kr 2 260 000 – 185 000, alt etter hvor lenge hver av de fornærmede arbeidet.
Lagmannsrettens dom i Lime-saken kan først ventes sommeren 2021.
Skrevet av advokat Lene Tønset.
Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale på tlf.: 40 00 36 60 eller post@tonset.no. Du kan også ta kontakt med Lene direkte på tlf.: 926 02 401 eller lene@tonset.no
Vi hjelper deg gjerne!