Jordskredet i Gjerdrum er en tragisk hendelse som bringer med seg en rekke spørsmål for de som er direkte og indirekte rammet. Vi skal her ta for oss noen konkrete spørsmål og problemstillinger. Mange problemstillinger knyttet til jordskredet i Gjerdrum gjelder også for andre type skader på bolig og eiendom, for eksempel som følge av brann, flom eller setningsskade.

Dekkes alle skader på boligen og eiendommen som følge av jordraset?

Alle bygninger og innbo som er forsikret mot brann er også forsikret mot naturskader. Alle som eier en eiendom som er direkte eller indirekte berørt av selve skredet må ta kontakt med forsikringsselskapet sitt.  Det er forsikringsavtalen din som er bestemmende for omfang av forsikringsdekningen– altså hvor mye man får utbetalt. Når naturskade inntreffer dekkes skade på huset på samme måte som om skaden skyldes brann. Bil og campingvogn har ikke automatisk forsikring som dekker naturskade, med mindre man har kaskoforsikring.

Hvordan dokumentere skadens omfang?

I forsikringsforhold er det skadelidte som har bevisbyrden for å dokumentere sitt tap. Husforsikringer er generelt sett tegnet som en fullverdiforsikring, det vil si at forsikringsselskapet skal erstatte det det koster å gjenoppføre en tilsvarende bolig. Med tilsvarende bolig menes ny bolig innenfor samme størrelse. Dersom tomten er ødelagt eller ubeboelig skal også den erstattes. Forsikringsselskapet, kommunen og utbygger har opplysninger om selve eiendommen og generelt om boligareal, slik at man bør dokumentere med bilder og dokumentbevis så langt det mulig for få tilsvarende boligstandard og opparbeidelse av uteareal.

Har du inntektstap som følge av tapte leieinntekter på boligen må du dokumentere tapet.

Er man forpliktet til å fortsette å bo i Gjerdrum?

Dersom boligen og eiendommen er totalskadet kan ikke forsikringsselskapet pålegge skadelidte å gjenoppbygge et nytt hus i samme kommune. Man velger selv hvor man vil bo. Erstatningssummen vil tilsvare verdien av boligen og tomten der den var. Man velger selv om man vil ha utbetalt erstatningssummen eller få tilsvarende bolig gjenoppført på annen trygg grunn.

Hva dekker innboforsikringen?

Innboforsikringer er gjerne sumbegrenset. Kontakt ditt forsikringsselskap for avklaring av forsikringssum. Utgangspunktet er også her at skadelidte har plikt til å dokumentere kravet sitt, det betyr konkret å gi en opplisting av alt innboet som helt eller delvis er tapt på grunn av skaden. Bilder kan være god hjelp for hukommelsen for hva man eide. Snakk med forsikringsselskapet hvordan de vil ha det dokumentert. Ofte betaler forsikringsselskapet ut et forskudd på forsikringen til innkjøp av nødvendige gjenstander.

Kostnader til leie av ny bolig, hvor mye dekkes?

Dette kommer an på innboforsikringen din og den konkrete avtalen du gjør med ditt forsikringsselskap. Der det gis dekning for boutgifter mens boligen er under reparasjon dekkes ofte differansen mellom gamle og nye bokostnader.

Hva er tapsbegrensningsplikt?

Utgangspunktet er at skadelidte ved erstatning skal stilles økonomisk som om skaden ikke har skjedd, dette følger av skadeserstatningsloven § 4-1. Skadelidte har likevel en tapsbegrensningsplikt, det vil si en plikt til å sørge for at erstatningens størrelse ikke blir høyere enn nødvendig, dette følger av skadeserstatningsloven § 5-1, med tilhørende rettspraksis. Dersom skadelidte unnlater oppfylle sin tapsbegrensningsplikt vil forsikringsselskapet kunne avkorte erstatningen.

Boligen min er ikke direkte berørt av skredet, men er rett ved. Hvem har ansvar for at boligen synker i verdi som følge av skredet?

Utgangspunktet er at det ikke har skjedd en konkret skade på boligen, det er selve jordskredet og den katastrofale følgen, som utgjør frykt for nye skred og derved en aktuell verdiforringelse av eiendommene som ligger opp mot skredområdet. Boligforsikringer dekker ikke verdireduksjon som følge av hendelser som ikke er direkte knyttet til din bolig. Spørsmålet er da om det er en ansvarlig skadevolder kravet kan rettes mot. Problemstillingen med verdiforringelse og ansvarsspørsmål kommer på spissen i disse dager i den pågående ankesaken i Eidsivating lagmannsrett, for beboerne på Brånåsen søppeldeponi, i Lillestrøm kommune. Boligene på Holt Vestvollen ble bygget på et gammelt søppeldeponi som har medført endringer i grunnforholdene etter utbygning, som igjen har ført til lekkasje av skadelige gasser inn i bolighus og medført setningsskader. I Nedre Romerike tingrett ble kommunen idømt ansvar og erstatningsplikt for boligenes verdiforringelse, men kommunen avviste ansvar og anket til lagmannsretten.

 Hvem kan stilles til ansvar for at det ble et jordskred?

Om kommunen, utbygger eller en tredjepart har ansvar for at det inntraff jordskred vil nok i kommende tid bli debattert og svært grundig undersøkt. Politiet har også igangsatt etterforskning. Forsikringsselskapene som utbetaler erstatning til boligeiere vil kunne rette et regresskrav mot kommunen eller utbygger for de utgiftene de har hatt. I rettspraksis er det en rekke eksempler på dette etter jordskred- og flomskader. Kommunens godkjenning ved byggetillatelser innebærer ingen garanti mot naturskader, og kommunen har i utgangspunktet ingen erstatningsplikt for skader som måtte oppstå som følge av naturskade. Unntaket er dersom det foreligger uaktsom saksbehandling i kommunen. Det følger av rettspraksis knyttet til plan – og bygningsloven § 28-1 at det er tiltakshaver og ansvarlig søker som har ansvaret for å påse at bygg prosjekteres og utføres i samsvar med lov og forskrift, men det er også avklart at kommunen kan bli holdt erstatningsansvarlig for uaktsom saksbehandling i tilknytning til at det godkjennes oppføring av bygg i områder utsatt for naturpåkjenninger. I avgjørelsen inntatt i Rt-2015-257  oppsummeres rettstilstanden om ansvarfordelingen mellom tiltakshaver og kommunen, hvor det fremgår at ansvaret for «byggegrunnen, for byggeplan og konstruksjon av hus og fundament og for utførelsen av arbeidet» som utgangspunkt ligger på byggherren. At det er et utgangspunkt, betyr at det må gjøres en konkret vurdering, ikke at det er automatikk i å pålegge ansvar.  I Stortingsmeldingen «Hvordan leve med farene – om flom og skred» (Meld.St.15, 2011-2012, side 6) er ansvarsfordelingen mellom kommunen og utbygger oppsummert slik: «Kommunene har et generelt ansvar for å ta vare på innbyggerne og har ansvar for den lokale beredskapen, som også inkluderer å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser. Kommunene har ansvar for arealplanlegging og plikter å sørge for at ny bebyggelse plasseres i samsvar med de lov- og forskriftsfestede sikkerhetskravene for flom og skred. Utbyggere har ansvar for utredning av fare før ny utbygging og fare som knytter seg direkte til byggetiltaket». Kort oppsummert, ansvar etter en konkret vurdering.

Rettshjelp?

Dersom det blir tvist med forsikringsselskapet gir boligforsikringen/innboforsikringen også en rettshjelpsdekning, der det kun påløper en egenandel, og øvre utgifter til juridisk bistand dekkes av forsikringsselskapet, oppad begrenset til en gitt sum fastsatt i forsikringsvilkårene.

Skrevet av advokat Ruth Nying Frøland.

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale på tlf.: 40 00 36 60 eller post@tonset.no. Du kan også ta kontakt med Ruth direkte på tlf.: 481 15 290 eller ruth@tonset.no

Vi hjelper deg gjerne!