Vi i Advokatfirmaet Tønset AS får fra tid til annen spørsmål fra klienter om de har krav på fri rettshjelp i sin sak. De har kanskje hørt at det er mulig å få fri rettshjelp dersom man har lav inntekt. Dessverre må vi ofte skuffe dem, idet nåløyet for å få fri rettshjelp er ganske så lite.
Fri rettshjelp er en sosial støtteordning som går ut på at staten i bestemte tilfeller dekker utgifter til juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger til å ivareta sine juridiske interesser. Ordningen med fri rettshjelp gjelder bare i saker som er av spesielt stor personlig og velferdsmessig betydning. For noen sakstyper er det i tillegg til kravet om at saken må være av spesielt stor personlig og velferdsmessig betydning, også et krav om at man må oppfylle bestemte inntekts- og formuesgrenser.
Dagens rettshjelpsordning har stått så å si uforandret i en årrekke. Det har vært knyttet kritikk og bekymring for at inntektsgrensene for de behovsprøvde saksområdene ikke har vært justert siden 2009, da grensen ble satt til kr 246 000 for enslige og kr 369 000 for ektefeller og andre med felles økonomi, og formuesgrense til kr 100 000. De lave og urørte grensene har utgjort et stadig større rettssikkerhetsproblem fordi så mange faller utenfor ordningen. I tillegg er det også slik at grensene praktiseres vært strengt av Statsforvalteren. En brutto inntekt på 10.000 – 20.000 over grensen, anses som en betydelig overskridelse som raskt kan gi grunnlag for avslag på søknaden om fri rettshjelp.
For første gang siden 2009, er det i statsbudsjettet for 2022 foreslått en liten økning på 10 %. Dersom dette blir vedtatt av Stortinget, vil det innebære at inntektsgrensen for enslige øker til kr 270 600 og kr 405 900 for ektefeller og andre med felles økonomi. Selv om dette hjelper, er det ingen tvil om at svært mange fremdeles vil falle utenfor ordningen, idet satsene er lave sett hen til det alminnelige prisnivået og den prisvekst som har vært siden 2009. Det er tatt til orde for en ny rettshjelpsmodell som inkluderer flere som har behov for slik hjelp, men om og eventuelt når det vil komme, er høyst uvisst.
Etter någjeldende regelverk, kan en advokat kan yte fri rettshjelp på to ulike måter. Enten som fritt rettsråd eller fri sakførsel. Fritt rettsråd innebærer at man får dekket juridisk bistand i saker som behandles utenfor domstolen, mens fri sakførsel gjelder saker som brakt inn for domstolene, herunder også blant annet for forliksrådet og Trygderetten.
Det er Statsforvalteren som etter søknad innvilger fritt rettsråd dersom vilkårene er oppfylt. Ved fri sakførsel, kan man også søke til domstolen. Ofte er det advokaten som søker på vegne av sin klient.
Fri rettshjelp reguleres av rettshjelpsloven med tilhørende forskrifter. Regelverket er forholdsvis omfattende og detaljert med mange særbestemmelser og unntak. I hovedsak ytes fri rettshjelp uavhengig av inntekt og formue kun i noen få sakstyper. Dette gjelder i noen typer utlendingssaker som for eks. utvisning og bortvisning, i enkelte type barnevernssaker, til siktede som søker erstatning for urettmessig straffeforfølgning, til voldsofre som søker erstatning mot gjerningspersonen, til enkelte ofre for tvangsekteskap, samt til fornærmede i enkelte alvorlige straffesaker som trenger hjelp av bistandsadvokat til å få vurdert saken sin før man går til anmeldelse.
De som tilfredsstiller de nevnte inntektsgrensene, og dermed har brutto årsinntekt under kr 246 000 (kr 369 000 for ektefeller og andre med felles økonomi og har en formue under kr 100 000, kan få fri rettshjelp i saker som gjelder ekteskapsloven (f.eks. økonomisk oppgjør ved skilsmisse), enkelte saker etter barneloven (f.eks. foreldreansvar, samvær og fast bosted), om rett til bolig og innbo ved opphør av husstandsfellesskap, for skadelidte eller etterlatte i saker om personskade eller tap av forsørger, leietaker som vil bestride en oppsigelse av leieforholdet, for arbeidstaker i spørsmål om et arbeidsforhold består eller fremmer krav om erstatning etter opphør av arbeidsforhold, ved søknad eller klage om voldsoffererstatning, og ved klage/anke av saker til NAV/Trygderetten. Vernepliktige er i en særstilling i den forstand at de kan få fri rettshjelp til de nevnte sakstypene uavhengig av størrelsen på inntekt og formue – det er med andre ord ingen behovsprøving for innvilgelse av fri rettshjelp i disse sakene for vernepliktige.
Det er også mulig å få fri rettshjelp i andre sakstyper enn de nevnte, men da er det er forutsetning at inntektsvilkårene er oppfylt, og at saken objektivt sett kan sies å berøre vedkommende i særlig sterk grad. Det skal da også tas hensyn til om saken man ønsker bistand til har likhetstrekk med de ovennevnte sakstypene. Dersom utgiftene til juridisk bistand er betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon, kan det innvilges fri rettshjelp selv om man har inntekt og formue over den fastsatte grensen, men det skal mye til.
Dersom man får innvilget fri rettshjelp, skal det betales en egenandel på kr 1 085 i saker om fritt rettsråd, og en egenandel på 25 % (oppad begrenset til kr 8 680) i saker om fri sakførsel. Den som har inntekt på under kr 100 000, slipper å betale egenandel.
Selv om vilkårene for fri rettshjelp er oppfylt, får man ikke ubegrenset dekning. Hovedregelen er at det ytes fri rettshjelp innenfor forhåndsfastsatte grenser, såkalt stykkpris. Disse reglene er mange og detaljerte, men vanligvis dekkes mellom 2 – 5 timers arbeid, noen få ganger 7 timer eller mer. Dette gjelder i hovedsak uavhengig av hvor mange timer advokaten rent faktisk bruker på saken, noe som i realiteten innebærer at advokaten arbeider gratis dersom stykkprisgrensen overskrides, og det skjer ikke så rent sjeldent. Det er mulig å søke om utvidet dekning, men vilkårene for dette er forholdsvis strenge, og statsforvaltningen vil i tillegg vurdere hvert enkelt tilfelle skjønnsmessig. Dersom det først er innvilget fri rettshjelp, men advokaten ikke får dekket alt sitt arbeid av fri rettshjelpsordningen, er det ikke tillatt å kreve klienten for mellomlegget. Klienten skal aldri betale mer enn egenandelen når fri rettshjelp først er innvilget.
Den som har fått sin økonomiske stilling vesentlig forbedret som følge av den bistand som er ytt etter reglene om fri rettshjelp, skal som hovedregel betale tilbake det offentliges utgifter. Det er den instans som har ytt bistanden som kan kreve beløpet tilbake, og kravet kan inndrives gjennom Statens Innkrevingssentral, og danner grunnlag for utlegg.
Rettshjelpsreglene er subsidiære. Det betyr at fri rettshjelp kun gis dersom du ikke kan få dekke utgiftene på annen måte. Du må derfor først undersøke om utgiftene kan dekkes gjennom private rettshjelpsforsikring, etter reglene om sakskostnader i forvaltningsloven eller gjennom en forening eller lag du er medlem i. Dersom du kan få hjelp gjennom det offentliges veiledning- og opplysningsplikt, eller på annen måte, får du heller ikke innvilget fri rettshjelp.
Siktedes/tiltaltes rett til selvvalgt forsvarer i en straffesak omfattes ikke av rettshjelpslovens regler, men av straffeprosessloven. Enhver som er siktet/tiltalt, har alltid rett til å la seg bistå av forsvarer, men det er ikke alltid man har krav på at det offentlige betaler. I saker som gjelder brudd på veitrafikkloven, saker som fremmes for retten etter reglene om forelegg, eller saker som bare gjelder inndragning, må man betale for forsvareren selv. Men i alle andre straffesaker har man krav på forsvarer på det offentliges bekostning, og da er det domstolen som oppnevner den forsvareren siktede/tiltalte ønsker.
Den som er fornærmet i en straffesak, har også alltid rett til å la seg bistå av selvvalgt bistandsadvokat, men det er ikke i alle tilfeller at det offentlige dekker utgiftene. Men ved bestemte tilfeller, typisk i vold- og sedelighetssaker, har fornærmede krav på selvvalgt bistandsadvokat på det offentliges bekostning. Også her er det domstolen som oppnevner bistandsadvokat for fornærmede dersom vilkårene er oppfylt.
22.11.2021
Advokat Lene Tønset
Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale på tlf.: 40 00 36 60 eller post@tonset.no. Du kan også ta kontakt med Lene direkte på tlf.: 926 02 401 eller lene@tonset.no
Vi hjelper deg gjerne!