Dette bør du passe på som samboer

Mange er samboere, men de færreste har skrevet en samboeravtale eller et testament.

Du har sikkert forsikret deg mot brann og tyveri, men har du forsikret deg mot det som statistisk sett er mer sannsynlig – et samlivsbrudd? Eller at den ene av dere dør før den andre? Det kan derfor være en god og rimelig forsikring å skrive en avtale som regulerer dette.

Eierforhold

Det er ingen lov som regulerer eierforholdet mellom samboere, slik det er for ektefeller. Ved samlivsbrudd er det likedelingsprinsippet som er utgangspunktet for gifte. Slik er det ikke for samboere.

Hovedregelen når to personer blir samboere, er at de har eneeie. Samboere kan riktignok også ha sameie, dersom de kjøper noe sammen eller den ene får en eierandel i den andre partens eneeie. Det innebærer at de verdiene du tar med deg inn, og de verdiene du skaffer i samboerskapet, kan du ta med deg ut. Det er derfor viktig å tenke på hva pengene går til og hvordan dette kan dokumenteres.

En av dere går kanskje inn i samboerskapet med en bolig eller egenkapital, mens den andre tar med seg studiegjeld. Videre kan det være at den som tjener mest i samboerskapet betaler mer på lånet hver måned, eller at en betaler på lånet mens den andre betaler løpende forbruksutgifter. En arver kanskje penger, eller legger ned betydelig arbeid med oppussingen av boligen som fører til en verdiøkning. Men hvilken betydning har dette ved et samlivsbrudd?

Dersom det ikke er nedtegnet i en avtale kan det fort bli tungt å ta diskusjonen den dagen kjærligheten tar slutt og dere skal gå fra hverandre. Enda tyngre kan det være dersom en av dere dør, og det er særkullsbarna som skal finne ut hva deres mor eller far faktisk etterlater seg. Da kan en samboeravtale bli et svært viktig dokument.

En samboeravtale kan også skape forutsigbarhet og demme opp for diskusjoner underveis i samlivet.

Vårt klare råd er derfor at samboere bør skrive en samboeravtale.  I en slik avtale bør eierandel i bolig, bil, fritidseiendom og andre gjenstander av større verdi nedtegnes. Det samme kan gjelde for påkostninger og nye eiendeler som anskaffes.

Den vanligste kilden til konflikt ved samlivsbrudd mellom samboere, er fordelingen av boligens verdi. Fastsettelse av eierbrøken for felles bolig blir dermed særlig viktig. Det vanlige er å definere eierbrøken ut fra finansieringen av boligen, altså ansvar for boliglån på den ene side og innskudd av egenkapital på den andre. I en samboeravtale er det derfor også viktig å avklare ansvarsforholdet for boliggjeld og annen gjeld. Hvis man deretter foretar større investering i oppussing eller oppgradering av boligen, så kan det også være rimelig at det gjenspeiler, og eventuelt endrer eierbrøken. Det er i hvert fall smart å ha et bevisst forhold til det, da det kan dreie seg om betydelige summer.

Det er heller ikke noe i veien for å ha en detaljert liste over eiendeler den enkelte eier som kan legges ved en samboeravtale. Det kan også være en stor fordel å avtale en kompensasjon for den som er hjemmeværende eller jobber redusert på grunn av felles barn.

I tillegg kan det være fornuftig å sette opp klare regler for fremgangsmåten ved et økonomisk oppgjør, og hvordan verdiene skal fastsettes. I den sammenheng kan det avtales at den ene skal ha forkjøpsrett fremfor den andre, kanskje fordi boligen er den enes barndomshjem, er i nærheten av familie eller spesielt tilrettelagt for den ene.

Det kan også være grunn til å oppdatere en samboeravtale med jevne mellomrom, da forholdene kan endre seg betraktelig over mange år.

Det eksisterer noen standardavtaler/maler for samboeravtaler som man kan bruke. Men det hender det blir tvist om disse i ettertid, nettopp fordi de inneholder mange standardformuleringer og fordi man ikke er tilstrekkelig bevisst på de ulike aspektene i avtalen.

Det er ingen formkrav til en samboeravtale. Det viktigste er å få ned på papiret hvem som eier hva, og hvordan fordelingen blir ved et brudd.  Det er imidlertid viktig å være klar over at en samboeravtale ikke kan tinglyses, og det eksister heller ingen ordning for deponering av denne type avtaler. Dersom den inngås på et advokatkontor, vil den kunne bli oppbevart der. Ellers vil vi anbefale at det oppbevares en kopi hos en tredjeperson.

Selv om en samboeravtale kan danne et godt grunnlag for å vurdere hvem som eier hva, så kan man i en slik avtale ikke regulere hva som skal skje ved død. Det kan kun gjøres gjennom et testament.

Arv

Heller ikke arveloven redder dere helt som samboere. Dersom dere er samboere uten felles barn, så har dere ingen lovbestemt arverett etter hverandre. Dere arver ingenting av hverandre. Det innebærer at dersom din samboer dør, så kan du ende opp med å måtte kjøpe ut dine svigerforeldre for å beholde boligen.

Har dere felles barn, eller venter barn sammen, så arver man et begrenset beløp på 4 G (4 x folketrygdens grunnbeløp – som i dag er på kr 99 858). Denne arveretten går foran livsarvingers pliktdelsarv. For samboere med liten formue, kan det medføre at samboeren arver alt. Men for samboere med større formue og dagens boligpriser, kan også en slik begrenset arverett medføre økonomiske vanskeligheter for gjenlevende samboer.

Det er ingenting i veien for å gjøre det motsatte, nemlig å begrense samboers arv da det ikke er noen pliktdelsarv for samboere.  Et slikt testament vil som den klare hovedregel bare være gyldig hvis samboeren din har kunnskap om testamentet.

Samboere med felles barn kan også ha rett til å sitte i uskiftet bo.  Uskifte innebærer at lengstlevende blir sittende med hele eller deler av den arven som skal tilfalle førstavdødes arvinger. Retten til uskifte kan være verdifull, og vil kunne sikre at du har en økonomisk mulighet til å bli sittende med felles bolig. For samboere gjelder uskifteretten for felles bolig, innbo, bil og fritidseiendom. Men øvrige verdier (bankkonti, fond, aksjer ol) inngår som utgangspunkt ikke i uskifteboet. Hvis samboerne har særkullsbarn på hver sin kant, må særkullsbarna samtykke til uskiftet.

Samboere uten felles barn har imidlertid ingen uskifterett.

Og for de som lurer, det blir ingen endring på disse forholdene i ny arvelov som er vedtatt og som trer i kraft en gang i løpet av 2020/21.

Ønsker man å sikre hverandre ved død, bør man derfor som samboere skrive et testament.

For samboere som ikke har felles barn, så stilles det et krav til samboerskapets varighet. Etter arveloven har dere som samboere bare rett til arv hvis dere har vært samboere i minst de siste fem årene før dødsfallet.

For testament er det helt klare formkrav, blant annet krav om vitner. Hvis ikke formkravene følges, så er testamentet ugyldig (det ses helt bort i fra det som står der). Et testament kan deponeres hos tingretten, noe som skaper en trygget for at testamentet gjenfinnes den dagen det er behov for det.

 

Skrevet av advokat Camilla Myhrer Abrahamsen

2020-03-04T10:33:39+00:00 mars 4, 2020|Generelt|